Å farge garn med Kool Aid

141026_282lite
Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg hadde lyst å prøve ut å farge garn med Kool Aid, som er en amrikansk saft i pulverform. Du kan farge garn (eller håret ditt) ved å koke garnet i utblandet saft (les mer om farging med Kool Aid her). Tone var så snill å sende meg noen pakker med Kool Aid som hun hadde liggende, og siden jeg allerede hadde kjøpt et egnet hvitt ullgarn sist gang jeg var på Sandnes garn sitt fabrikkutsalg, var det bare å sette igang.

dobbel
Kool Aid i 4 ulike smaker (les: farger). Jeg prøvde ut Cherry og Black Cherry. For å farge med Kool Aid trenger du ubehandlet ull (dvs. ikke superwash garn).

141026_266lite

141026_272lite
Jeg brukte en tutorial som jeg fant her, for å få en lang gradient. Den gir en veldig grei forklaring på hvordan du skal gjøre det, men det er ikke så lett å forstå hvor stor vannmengde som du skal brukes. Jeg prøvde å fylle ca. gryten min like full som den på bildet og den fungerte fint.
collage
Jeg prøvde metoden til sammen 3 ganger. Fra venstre: På første forsøk brukte jeg fargen Cherry (1 pk). Det ble litt svak og fargen trakk ikke så langt inn som jeg trodde, men det kommer sikkert av at jeg hadde 100 g nøster. Det var en del garn som ennå var hvitt inderst, og det farget jeg på ny (vises på bildet i midten) – også det i fargen Cherry (1 pk). Til sist testet jeg Black Cherry (først 2 pk og deretter 1 pk i andre omgang). Da følte jeg fargen trakk mye inn og den ble veldig mørk ytterst. Det ble endel hvitt, men (igjen) så tror jeg det skyldes veldig store nøster. Gradienten ble fin og jevn på alle tre forsøk.

141027_7lite
Jeg strikket et prøvelapp av det 2.fargeforsøket mitt for å teste hvordan det ser ut når det kommer på pinnene. Jeg er egentlig veldig fornøyd med resultatet! Nå er planen å strikke et gradient-sjal av det mørkeste (Black Cherry) garnet. Dersom du vil se hvordan det ser ut foreløpig så klikk deg inn på ravelry her.

Dette var en morsom og lærerik opplevelse. Jeg har for øyeblikket ikke mer hvitt eller lyst garn som kan brukes til farging, men jeg har lyst å prøve ut å farge mer – på andre måter og kanskje med andre ting enn kun Kool Aid.

Har du noen gang prøvd å farge garn – med eller uten Kool Aid?

FO: Alge!

141026_189lite
Endelig er restegarnskoften min Alge ferdig! Jeg er veldig fornøyd, spesielt siden jeg var så skeptisk og frustrert en stund. Spesielt fornøyd er jeg siden jeg strikket den etter eget hode (minus mønsterstrikket som jeg fant i en gammel oppskrift).

141026_149lite

141026_55lite
141026_76lite
Jakken har en litt omstendelig og komplisert konstruksjon. Den er strikket rundt, og senere har jeg klippet opp fremme, til ermer og til hals. Armene er strikket ovenfra og ned, noe som innebærer at jeg har plukket opp masker langs ermehullet og strikket forkortede pinner. Mønsteret nederst på ermet er strikket nedenfra og senere masket på resten av armen. Jeg har ikke brukt vrangbord på jakken, men kanten nede og kanten på ermene er strikket dobbelt (såkalt “legg”), brettet inn og sydd fast. Det samme har jeg gjort for knappestolpen, noe som har gjort at den er veldig stabil og solid. Dette, i tillegg til de forskøvne knapphullene og de tette knappene (hele 15 stk!) gjør at knappestolpene holder seg fint oppå hverandre, og spriker ikke til tross for at det er et stramt plagg. På kanten rundt halsen har jeg strikket en I-cord bind off kant, som jeg synes ble en veldig fint avslutning.

Totalt har jeg brukt ca. 360 g garn av ulike typer tynn alpakka. Jeg har ikke skrevet ned hvor mye av hver farge det har gått med (for jeg hadde ennå ikke begynt å skrive strikkedagbok når jeg begynte på jakken). De fleste fargene er Mini Alpakka fra Sandnes Garn. Den eplegrønne er en utgått farge fra dette garnet. Det sennepsgule og det hvite garnet tror jeg er Inca Alpakka fra Rauma, mens det røde er Alpaca fra Drops.

141026_171lite

141026_259lite
Jeg har brukt I-cord bind off langs halsen oppe.

141008_94lite
Ermene er masket sammen nederst, for å få alt mønsteret på koften til å gå samme vei.

141026_201lite
Flere bilder av koften finnes på Ravelry her.

Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 2

141024_17lite
Knappestolpe og knappehull viste seg å være et mer omfattende tema enn jeg forutså, så dette ble visst et lengre innlegg enn jeg hadde planlagt! Det har iallefall vært veldig intressant å teste ut ulike knappehull og få litt kunnskap om emnet, og jeg håper det er informativ lesning for andre strikkeinteressete også.

I dagens avsnitt – del 2 – av denne knappestolpe-serien tar jeg hovedsakelig for meg ulike typer knapphull og plassering av knapphullet på stolpen, men jeg vil også skrive litt om knapper. Så la oss gå i gang!

Ulike typer knapphull
Opprinnelig kunne jeg egentlig ikke strikke så mange ulike typer knapphull, og jeg har alltid tenkt at det er så vanskelig å lære seg knapphull. Det viste seg imidlertid å være feil – å lære seg en ny måte å strikke knapphull på er ikke vanskelig! Det tar heller ikke så lang tid.

Jeg har prøvd ut 7 ulike knapphull, men det finnes enda flere. Jeg har valgt å kalle knapphullene med sine engelske navn fordi jeg har brukt engelske ressurser og fordi jeg ikke har norske navn på dem (tips mottas med takk!). Linker til fremgangsmåten finner du i navnet på knapphullet.
141024_31
Prøvelappen med 7 ulike knapphull som jeg har testet: 1) Yarn over, 2) Double yarn over, 3) One-row button hole 4) Two-row button hole, 5) The increase button hole, 6) Vertikalt knapphull, 7) Heklet knapphull.

1) Yarn over
Dette knapphullet er ett av de raskeste og enkleste knapphull. Jeg har derfor brukt dette knapphullet masse. Det er unnagjort på 1 rad ved å ta et kast og så strikke to masker sammen. Resultatet blir som et lite hull, og det passer godt til små eller middels store knapper. Det er diskré og elegant. Hullet er elastisk, men det er ikke så sterkt. Siden hullet skapes av et kast (yarn over) blir det mye stress på denne tråden, som gjør at det kan komme slitasje på den.
141024_34lie
2) Double yarn over
Dette knapphullet er veldig likt knapphull nr. 1). Det blir litt større, siden du lager to kast i stedet for ett, og det strikkes over 3 rader. Knapphullet passer derfor til litt større knapper. Resultatet er et elegant, helt rundt hull. Egenskapene til dette knapphullet er like som det forrige: det er elastisk og ikke så sterkt.

3) One-row button hole
Dette knapphullet liker jeg veldig godt. Det gjøres på 1 rad, men man må snu arbeidet når nye masker legges opp (som kan være litt omstendelig dersom du sitter med en hel genser på fanget). Det er hakket mer avansert enn knapphull nr. 1 og 2, men resultatet blir veldig bra. Det er et fast og solid knapphull, som blir forsterket når det strikkes. Det kan lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges opp igjen (i motsetning til knapphullene med kast, som har en gitt størrelse, som igjen er avhengig av garnets tykkelse). Knapphullet gaper ikke (siden det felles av og legges opp på samme omgang), men det er mer synlig enn de to forrige knappehullene, og kan se litt klumpete ut med tykt garn.
141024_35lite
4) Two-row button hole
Dette knapphullet er enkelt, og var det første knapphullet jeg lærte meg å strikke. Det gjøres over 2 rader, og blir derfor adskillig større enn knapphull nr. 3, med samme antall masker. Det er dessuten gapende og elastisk, og strekker seg mye over tid. Det kan imidlertid lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges op igjen. Knapphullet blir lett asymetrisk, og har et ulikt utseende på raden som det felles på og raden som det legges opp på (men det er litt avhengig av hvordan du legger opp og feller av). Det er et helt greit knapphull, men jeg er ingen stor fan av dette knapphullet.

141024_40lite
5) The increase button hole
Dette knapphullet hadde en litt rar fremgangsmåte, som går over 2 rader. Resultatet virker litt slapsete og ganske elastisk, men ikke så elastisk som knapphull nr. 4). Dette knapphullet blir også gapende, men det er mer symetrisk. Raden det felles på og raden det legges opp på har et likere utseende. Den ser litt finere ut enn nr. 4), men den kommer nok ikke til å bli en favoritt.

6) Vertikalt knapphull
Dette knapphullet har en vertikal retning – i motsetning til de fem ovenforstående, som er horisontale knapphull. For å strikke dette knapphullet trengs det to tråder garn, og hullet strikkes over mange rader. Resultatet ble litt slappt, men det vertikale knapphullet motvirker horisontalt stress. Det vil si at det hindrer knapphullet å dras i horisontal retning, noe et horisontalt knapphull ikke klarer å forhindre like godt. Det innebærer at knappestolpene vil sitte mer oppå hverandre enn ved horisontale knapphull.

Jeg hadde ikke gjort dette knapphullet tidligere, og tror nok jeg kan tenke meg å prøve dette ut på et prosjekt en gang, siden jeg ofte føler jeg har problemer med å få knappestolpene til å sitte direkte over hverandre.
141024_43lite
7) Heklet knapphull
Dette knapphullet er heklet, og er enkelt og raskt å få til. Det kan lett gjøres i ettertid, og jeg ser for meg at det er fint på jakker som kanskje bare har en knapp øverst eller midt på (f.eks. på en omslagsjakke). Siden det sitter såpass langt ute på kanten så vil jeg tro at en stram jakke som har denne type knapphull fort vil sprike mellom knappene, så det passer nok bedre på et løst plagg med rikelig av bevegelsesrom (positive ease). Knapphullet er solid og ikke så elastisk. Det blir også ganske dekorativt.
141024_44lite
Andre typer knapphull som jeg har funnet på internett og har lyst å prøve ut:
Forgotten buttonhole
Knapphull sydd på symaskin
I-cord buttonhole
The Magic buttonhole

Vet du om flere?

Hva er mitt favorittknapphull?
Jeg har funnet ut at jeg liker stramme og små knapphull som ikke strekker seg så mye. Min erfaring er at på figurnære plagg (som er hovedsakelig det jeg strikker) er det en fordel med solide knapphull, slik at de ulike sidene av knappestolpen dras minst mulig i hver sin horisontale retning (slik som på bildet av den brune jakken senere i innlegget). Jeg liker også knapphull som strikkes på kun én rad, slik det er unnagjort på en omgang. Tidligere har knapphullet Yarn over (nr. 1) vært favoritten min, men nå er det One-row buttonhole (nr. 3) som er blitt favoritten. Den kan jeg anbefale!

Hvordan velge riktig knapphull?
I oppskrifter er det ofte spesifisert hvilket knapphull som strikkes, men du kan i bunn og grunn velge det knapphullet du vil. Men merk at ulike knapphull kan ha litt ulike egenskaper (som jeg beskrev i avsnittene over). Om du er usikker på hvilket knapphull du bør gå for, så er det lurt å strikke en prøvelapp med knapphull. Prøvelapp er virkelig svaret på alt (og absolutt undervurdert) – det er ingen vei utenom! Du vil da kunne se hvordan knapphullet vil bli seende ut i den teknikken du bruker på knappestolpen (rillestrikk, ribbestrikk osv.).

Plassering av knapphull
Når jeg skal plassere knapphull jevnt fordelt på en knappestolpe, så bruker jeg et triks som har har lært av min mor. Jeg synes det er best å gjøre det visulet og tegner opp knappestolpen med så mange knapper jeg har planlagt å strikke. Jeg har prøvd å illustrere hvordan jeg gjør i figuren under:
knappestolpe-lite
Det er imidlertid ikke alltid jeg får sånne fine og runde tall som her. Noen ganger er ikke det gjenstående tallet delelig på antall intervall. Si at jeg f.eks. hadde 5 ekstra masker i dette eksempelet. Da måtte 5 intervaller fått 8 m mellom hver knapp, mens de resterende intervaller hadde hatt 7 m mellom hver knapp. Så lenge de ekstra maskene fordeles jevnt utover (f.eks. annenhvert intervall 8 m) vil ikke det vise på det ferdige resultatet.

141024_27lite
141024_28lite
Når det kommer til plassering av knapphull i vrangbord, er det finest dersom knappehullene kommer i de vrange maskene, og jeg synes også de virker mer stødige. Det øverste bildet viser et knapphull (yarn over) plassert i de vrange maskene, mens det nederste bildene viser et knapphull plassert mer på de rette maskene.

Plassering av knapper på knappestolpen
Jeg har ofte et problem at knappestolpene dras i hver sin retning horisontalt, i stedet for å ligge oppå hverandre. Et eksempel på dette kan du se på den brune jakken på bildet under:
141024_99lite
Det er imidlertid mange ting som er galt og kunne vært forbedret på denne knappestolpen. Flere knapper for eksempel.

Dette er hovedsakelig et problem med stramme plagg, som har mer stress på knappestolpen enn løsere plagg. Det kan løses ved å sy knappene fast på knappestolpen litt lengre inn fra åpningen på jakken (dvs. med en liten forskyvning til siden). Når plagget knappes igjen vil de da se ut som de er midtstilte.

141012_109lite
Knapper sydd fast alt for nær kanten. De burde vært sydd på mye lengre inn på jakken. Hvordan jakken ser ut med knappene igjen kan du se i del 1.

Alternativt kan knapphullet forskyves inn til siden, slik som det er gjort på denne cardiganen. Det er det samme jeg har gjort på koften Alge (som nå er ferdig og du får en sniktitt på, flere bilder kommer senere):
141024_68lite
141024_54liyr
Jeg har strikket knapphullene på rad 3 (av totalt 9 rader). Når koften er igjenknappet er det en liten forskyvning av knappene mot den ene siden, men knappebåndene ligger helt oppå hverandre til tross for at plagget er figurnært. Det hjelper også på at knappebåndene er strikket dobbelt, noe som bidrar til at de blir stabile og mer robuste. Resultatet er mye bedre enn på den brune koften!

Hvilken side skal knapphullene sitte?
Hvilken side knapphullene skal sitte, har tradisjonelt variert avhengig av om det er et dame- eller herreplagg. I gamle dager trengte kvinnene ofte hjelp med å knappe plaggene sine igjen (f.eks. på ryggen), og knapphull som sitter på høyre side (og knappene på venstre side) er lettere for andre å knappe opp (men ikke for den som har på seg plagget, spesielt ikke dersom de er på ryggen!). Menn kledde som regel på seg selv og da var knappene på motsatt side – det vil si knapphull på venstre side og knapper på høyre side. Slik har det fortsatt, og det er ennå vanlig på klær i dag. Når jeg strikker knapphull (på et plagg til meg selv) er jeg ikke så nøye med hvilken side knapphullene sitter. Som regel blir det litt villkårlig. I boken Knitting Rules! skriver Stephanie Pearl-McPhee at hun ofte bruker knapphull på høyre side på babyklær, siden det gjør det lettere for å kle av og på plagget på barnet. Jeg vil påstå at det egentlig er like lett å knappe opp på begge sider, men det er litt med hva du er vant til. Jeg foretrekker nok knapper på venstre side, siden det er det blusene og skjortene mine har, så jeg er mest vant til denne siden, men en mann ville kanskje foretrukket motsatt.
140216_48lite-835x1047
Jakker med knapphull på ulik side: på min røde Emelie har knappene på venstre side (dvs. kvinnesiden), mens på min oransje Emelie har jeg tilfeldigvis gjort motsatt og har knappene på høyre side (dvs. mannesiden).

Knapper
Når det kommer til knapper, så er det lettest å velge det etter knapphullet er strikket (selv om det kan være vanskelig å finne den perfekte nyansen som passer til garnet). Du bør du velge en så stor knapp at den såvidt går igjennom knapphullet, fordi det vil strekke seg over tid. Jeg skal ikke skrive så mye om knapper, men anbefaler dette blogginnlegget dersom du er interessert i å lese mer om knapper.

141024_11lite
Jeg har en god samling knapper i syskrinet mitt, men desverre er ikke så mange like. Mesteparten er kjøpt på Button Queen – en butikk som bare selger knapper – i London for snart 10 år siden.

Det var alt for denne gang! I neste del (del 3) vil jeg ta for meg ulike typer knappebånd og knappestolper, så følg med!

Skalldyrkraft av krabbe eller reker

110731_120lite
Skalldyrkraft er helt fantastisk! Det bidrar til å sette en ekstra smakfull spiss på fiskesuppen og kan virkelig løfte en god risotto. Det er ikke vanskelig å lage sin egen kraft, så lenge man har rekeskall (eller krabbeskall) og litt tid å avse.

Etter jeg oppdaget hvor lett det var å lage sin egen kraft, har jeg tatt vare på rekeskallet når vi har spist ferske reker. Jeg legger det vanligvis i fryseboksen (så slipper jeg å koke kraften umiddelbart etter), for det kan fint fryses ned til det skal brukes. Skalldyrkraft kan brukes til fiske- eller skalldyrsuppe, risotto, i sausen eller andre sjømatretter hvor man vanligvis trenger kraft eller (fiske)buljong.

Ingredienser:
1 kg reke- eller krabbeskall
1 purre
1 gulrot
1 persillerot
2 stilker stangselleri
3 ss olje (solsikke eller raps)
2 ss tomatpurè
3 lauvbærblad
6 cl cognac
2 l kaldt vann

141014_10lite
Når jeg lagde kraft denne gangen brukte jeg sellerirot i stedet for persillerot, fordi det var det de hadde på butikken. Man kan egentlig ta det man har av grønnsaker, men rotgrønnsaker er best.

141014_13lite
Knust krabbeskall.

Fremgangsmåte:
Vask grønnsakene og kutt de grovt opp i store biter. Dersom du bruker krabbeskall: knus skallet i mindre biter ved å legge det i en pose og bank skallet lett med en kjevle eller en hammer. Ha oljen og tomatpurèen i en stor gryte og stek det i ett minutts tid, før du tilsetter grønnsakene og reke- eller krabbeskallet. Ha i krydderet. Stek alt sammen på middels høy varme et par minutter. Tilsett cognac (her kan du eventuelt flambere skallene ved å tenne på cognacen, men det blir utmerket kraft også uten å flambere. Cognac kan også sløyfes dersom ønskelig) og vann. Vannet skal helst dekke skallet. Kok opp med lokk og la det småkoke i minst 30 minutter (maks. 2 timer).

Sil kraften igjennom et finmasket dørslag og kast skallet og grønnsakene. Smak på kraften – ønsker du en fyldigere og mer konsentrert smak kan den kokes ytteligere inn (uten lokk!). Avkjøl gryten med kraften raskt i vannbad når kraften er passe konsentrert. Smak eventuelt til med sellerisalt og nykvernet pepper.

Hell den avkjølte kraften over i små bokser med ca. 1-2 dl i hver porsjon, og frys ned. Porsjonene oppbevares i fryseboksen til de skal brukes.

141014_24lite
Mens kraften kokes ser det kanskje ikke så appetittelig ut, men den ferdige kraften vil bli smakfull og god.

Det er også mulig å lage sin egen grønnsakskraft eller kjøttkraft (f.eks. av beina på et gammelt fenalår). Det smaker så utrolig mye bedre enn ferdig kjøpt buljong!

DIY: Toalettskilt av en gammel ramme

141015_17lite
På døren inn til badet vårt har jeg hengt et lite og diskrè dørskilt. Vi har fire dører i gangen vår, så det kan være vanskelig for gjester å huske hvilken dør som er den riktige. Skiltet har jeg laget selv av en gammel brukt ramme.

Dette er et kjapt lite prosjekt, som hverken mye forberedelse eller utstyr, kanskje har du alle tingene som trengs liggende hjemme? Motivet og størrelsen på rammen kan fint byttes ut, slik at det for eksempel passer til barnerom eller som pynt på veggen. Du kan også sette inn en korktavle i rammen, så har du en fin tavle! Mulighetene er med andre ord mange.

Du trenger:
-En gammel ramme ca. 10 x 13 cm
-Maling (vannbasert innemaling eller akrylmaling fra hobbybutikk)
-Pensel
-Et utklipp (f.eks. fra et gammelt kart)
-Saks
-Lim (trelim/limpistol)
(-Sandpapir)

141015_22lite
Jeg har brukt et utklipp fra et gammelt altlas kjøpt på en bruktbutikk. Kartet viser et utsnitt fra Finnland (fordi det landet var farget rosa i atlaset). Rammen er forresten også en gammel brukt ramme.

Slik gjør du:
Fjern glasset og papp/papriret som danner bakveggen i rammen. Dersom rammen er litt glatt, er det lurt å matte den litt ved å pusse den lett med en bit sandpapir. Lim fast bakveggen til rammen ved å ta lim langs kanten på innsiden av rammen. La limet tørke helt. Mal rammen hvit (eller en annen valgfri farge). Du trenger kanskje to strøk. La malingen tørke helt. Klipp ut et hjerte av et gammelt kart (eller bruk et hvilket som helst valgfritt utklipp) slik det passer inne i rammen. Lim det fast med lim og la det tørke helt. Mal/Tegn en kontur langs kanten av hjertet dersom du ønsker. Heng opp på døren til toalettet – fiks ferdig!

Gamle strikkeoppskrifter: Kofter #1

Kofter har jo vært litt i vinden den siste tidenv – både med Koftegruppa på fb og den store koftejakten og to av de nyeste heftene til Sandnes garn (her og her). Og strikkede objekter med Marius-mønser har vært spesielt populært. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt lei av akkurat det mønsteret (til tross for jeg aldri har strikket det selv), for det finnes så mange andre fine mønster som kommer litt i skyggen av dette. Jeg gikk igjennom permen jeg har med gamle oppskrifter liggende (et kupp kjøpt på en bruktbutikk i Bergen for 20kr!) og samlet sammen kofteoppskriftene blant alle oppskriftene på 80-talls-skulderputer-mohair-genserene. Til inspirasjon:

141012_33lite

141012_30lite

141012_16lite

141012_27lite

141012_36lite

141012_29lite

141012_38lite

141012_44lite

141012_42lite

141012_47lite
Fana var faktisk det eneste mønsteret jeg kunne finne som det var spor av på ravelry.

Sandnes Garn har forresten en del gamle gratis oppskrifter på diverse kofter som du kan finne her.

På pinnene: Mønsterstrikk og alpakka

Det strikkes gjevnt og trutt daglig for tiden. Jeg har en del store arbeider på pinnene som strikkes parallellt, og det gjør at det tar lengre tid før ting er ferdig enn om jeg hadde nistrikket på kun et strikketøy. Når i tillegg noe av det er mønsterstrikk eller montering, så går det litt seint fremover. Jeg begynner å savne følelsen av et ferdig arbeid, men tror ikke den er så langt unna.

Akkurat nå strikker jeg på:
141015_4lite
Blåne begynner å ta form. Jeg strikker klippemasker i ermehull og hals, men du kan likevel se fellingen til ermehull på bildet. Den kan jo ikke prøves lengre, men jeg synes det ser lovende ut. Jeg har ennå noen cm å strikke før jeg må begynne å tenke på skuldre og felling til nakken på bakstykket.

141015_10lite
Alge, som du ser begynner å nærme seg ferdig! Jeg har strikket ferdig ermene. Den nederste delen av ermen – som har mønster- er strikket nedenfra, og så vevd/masket på resten av ermen som er strikket ovenfra og ned. I tillegg har jeg festet noe som virket som en million med tråder, og da ser den med én gang mer ferdig ut!

Det er bare knappestolpe og halskant som mangler. De har jeg planlagt skal være begunder. Egentlig ville jeg bruke beige, men jeg tror ikke det er nok garn igjen i den fargen, og jeg er ikke lysten på å kjøpe et nytt nøste når jeg har masse rester igjen i de andre fargene. Etter dette bildet ble tatt har jeg faktisk strikket den ene knappestolpen – den uten knappehull- og skal til å plukke opp masker til den andre stolpen. Til halskanten lurte jeg på om jeg skulle prøve meg på I-cord-kant, som jeg gjorde på den blå singleten min.

141015_15lie
I et tidligere innlegg nevnte jeg at jeg strikket rosa prøvelapper som kanskje skulle bli en Fresco Lace Cardigan. Jeg ble ikke helt fornøyd, så jeg ombestemte meg med tanke på garnvalg, og valgte heller kamelfarget Mini Alpakka fra Sandnes Garn som jeg hadde liggende etter jeg rekkte opp mitt andre forsøk på en jakke med bobler.

Dette er for tiden bilstrikket mitt, som jeg strikker på mens vi kjører til jobb om morgenen. Det har begynt å bli mørkt, så mønsterstrikk med flere farger er utelukket. Jeg tenkte at jeg måtte ha noe litt enkelt og da falt valget på dette. Ikke vet jeg hva jeg definerte som enkelt da jeg la opp, for dette er jo egentlig ikke så enkelt å strikke i mørket. Vrangborden er grei, men når jeg kommer over på flette- og hullmønsteret blir det litt verre. Men det fungerer på et vis. Det er jo gatelys hvor vi kjører, så helt i blinde er det nå ikke (bare for å ha det klart: mønsteret i seg selv er egentlig ikke særlig vanskelig å strikke i vanlig belysning).

I tillegg har jeg et strikketøy liggende på jobben, som jeg strikker på i matpausene. Hvordan det ser ut akkurat nå har jeg ikke bilde av, men her er det på ravelry. Det er et babysett med kjole og bleiebukse. Jeg har strikket ferdig kjolen (minus de heklede kantene) og er kommet halvveis på bleiebuksa.

Hverdagsglimt #4

Noen bilder fra den siste tiden (jeg ser at jeg har visst vært litt slapp med å ta bilder med speilreflekskameraet mitt i det siste, derav de litt gamle bildene):

140817_163lite

140817_88lite

140817_146lite

140817_46lie

140817_151lie

IMG_3327

IMG_3181

IMG_3291lite

IMG_3303

IMG_3308

1) Aleksander bakte kanelboller til bursdagen min (i august!) 2) & 3) I deler av den siste ferieuken i sommer var vi i Oslo. Jeg fant boken min på bokhandelen Eldorado. 4) Tur til Bynuten – Sandnes høyeste fjell (på 671 meter), også i august. Det blåser på toppen! 5) Litt påfyll i garnlageret… 6) Endelig fant jeg steinansiktet på Solaturen. 7) Kaffi og strikking på Coffeberry en lørdag. 8) Potetene plukkes på Tjelta. 9) & 10) Høsten er på anmarsj!

Mønsterstrikk inspirasjon #1

inspirasjon2
Inspirert av Stockinette, har jeg laget mitt eget lille diagram ut fra høsfargene på et fotografi fra arkivet. Utgangspunktet for diagrammet hentet jeg fra denne boken. En liten lek med farger, som jeg egentlig ikke tror jeg kommer til å strikke noen gang. Derfor deler jeg det heller her – du er velkommen til å bruke det om du ønsker.

Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 1

Jeg har etterhvert fått en samling av strikkede jakker og cardiganer i min garderobe, som jeg anvender ganske hyppig. De aller fleste har jeg strikket selv, og jeg stort sett fornøyd – med ett unntak: knappestolpen! Jeg har strikket min andel av stygge knappestolper, og knappestolpen – har jeg oppdaget- er noe som faktisk er ganske viktig for å få en fin jakke. Problemet mitt (tror jeg) har vært at jeg bare har strikket avgårde og ikke har hatt peiling på hva jeg har drevet med. Har resultatet tilfeldigvis blitt bra så har det egentlig vært flaks. Nå er det imidlertid slutt på å overlate ting til tilfeldighetene; jeg har den siste tiden lagt meg i selen for å prøve å forbedre mine knappestolper.

Jeg vil derfor skrive en liten mini-serie i 4 deler her på bloggen, hvor jeg deler mine erfaringer (og feil!) i jakten på den perfekte knappestolpe. Dagens avsnitt – del 1 – vil begynne ganske enkelt med et par smarte tips (som ikke er så vanskelige) som kan forbedre mye.

Tips 1: Bruk flere knapper
Plassering av knapper og antall knapper er egentlig veldig viktig – spesielt på kroppsnære plag. På et romsligere plagg er ikke antall knapper like avgjørende, siden strikket ikke vil bli utsatt for like mye strekking som et kroppsnært plagg.

Her er et et skoleeksempel – fra mine egne strikkepinner- på hvordan man ikke bør gjøre det:
knapphull, del1 Que Sera strikket i 2010 var et av de første cardiganer jeg strikket. Den er egentlig veldig fin på så lenge jeg ikke knapper den igjen.

Siden plagget er såpass trangt med få knapper får jeg sånne sprikende hull som ikke er spesielt flatterende. Dette kunne vært unngått om jeg hadde brukt flere knapphull. Det er desverre ikke så lett å fikse på denne jakken, fordi stolpen strikkes samtidig med bolen kan jeg ikke bare rekke opp knappestolpen og strikke flere knapphull . Jeg er egentlig ikke videre interessert i å rekke opp store deler av plagget og strikke på ny, for jeg tror faktisk ikke jeg hadde brukt den oppknappet uansett. Dette får heller være et eksempel til skrekk og advarsel.

Jeg liker dessuten ikke at det øverste knapphullet sitter såpass langt nede, slik jeg får en liten V-hals i tillegg til den runde halsen. Hadde jeg strikket den på ny i dag, hadde jeg lagt inn et knapphull helt på toppen av stolpen, eventuelt et ekstra knapphull på halskanten.

141012_109lite
Knapper sydd litt for langt ut mot kanten…

Det som ikke gjør saken bedre er at jeg har sydd på knappene helt ut mot kanten av stolpen. I sin tid trodde jeg det bidro til å gjøre jakken bittelitt mer romsligere, men det eneste det gjør er jo å gjøre de spalteformede hullene mellom knappene større! Jeg vil komme tilbake til dette i del 2.

Tette knapper på kroppsnære plagg er altså et must for meg.

cllg_lite
Tre eksempel på hvordan tettere knapper på kroppsnære plagg gjør at det ikke spriker mellom knappene: Kort jakke i tweed og alpakka, Kort jakke i tweed og alpakka, lys versjon og Rød Emelie.

Tips 2) Plukk opp korrekt antall masker
Å plukke opp korrekt antall masker er ikke alltid så lett. Plukker du opp for få vil du få en jakke som dras opp mot midten (ekstrem-tilfelle vist på bildet under), mens plukker du opp for mange kan du risikere en vifteformet knappestolpe.

130115_22
En jakke hvor for få masker er plukket opp til knappestolpe vil resultere i en jakke hvor fremstykkene dras opp mot midten.

140831_115lite
Her er et mer korrekt anntall masker plukket opp til knappestolpen: Voksen finjakke i vevstrikk.

Hvor mange masker bør man plukke opp for å få et godt resultat da? Det beste er å plukke opp masker etter din egen strikkefasthet. Jeg bruker forholdet mellom min strikkefasthet på stolpen (vanligvis horisontal strikkefasthet i ribbestrikk) og den vertikale strikkefastheten på bolen. Hvor mange dette er kan du regne deg frem til!

La oss ta et eksempel: Min strikkefasthet på stolpen (a) (som jeg i dette tilfellet skal gjøre i 1r,1vr ribbestrikk) er 28 m pr. 10 cm. Min vertikale strikkefasthet på bolen (b) er 56 rader pr. 10 cm. For å finne ut hvor mange masker som skal plukkes opp, må du finne den største felles faktor (som også er et helt tall) og dele begge tall på dette. Da vil du få plukk-opp-ratioen, som i dette tilfellet er 1/2, og som betyr at jeg skal plukke opp 1 m pr. 2 rader (Obs! Dette eksempelet er hentet fra jakken på bildet over i vevstrikk og har derfor en ganske høy ratio. Ofte vil man få et resultat som er mer i retning av 3 m pr. 4 omg).
Untitled-1

Vil du vite mer om knappestolper, så anbefaler jeg å lese/høre:
– Untangling knots: How to knit a better buttonband
– Knit.fm: Buttonholes and bands

Har du problemer med å få knappestolpene fine? Del gjerne erfaringer eller smarte tips!
I neste del (del 2) vil jeg ta for meg ulike typer knapphull og plasseringen av knapper på knappebåndet, så følg med!