Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
You are currently browsing the Matilde Skår blog archives for April, 2010.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Selvangivelse, Erklæring fra brudefolkene, cv og stillingsannonser, samle seg nok studiepoeng, å prøve å klemme livet sitt ned i pappesker, visningsmas og husleie, forsikring, bankkonti. Noen ganger føler jeg ikke regnestykket går opp; verden er bare gråtoner, men jeg ser den litt mer i sort-hvitt. Alt er så nyansert og bittersøtt. Vinner jeg i lotto skal jeg få meg personlig assistent. Som kan være voksen på mine vegne.
Tags: tanker
Noe av det kjekke med å gå på geografi, er å få reise på ekskrusjon. Denne gangen var ikke like langt ut i naturen som sist. Vi på Håvrå, på Osterøy; for å se på kulturlandskapet og klyngetun.
Gøy med geo; vi fikk se i fjøset.
Nesten som jeg kunne tenkt meg å bo her (Jeg tror de har internett, Aleksander).
Ute:
Den nye regnjakken blir iallefall benyttet.
Inne:
En jakke begynner å ta form; tipper jeg er halvveis, og begynt på armene. Pekefingeren på venstre hånd begynner å få et permanent gnagsår etter tråden. Garn er farlig avhengighetsdannende, men gøy (at jeg ikke har lært meg å strikke genser før?).
Det er jo snart midten av april og nesten under en måned til neste eksamen (det begynner visst å nærme seg bryllupet med nærmere ettertanke). Våren er kommet til Bergen; dagene føles så lange på den gode måten. Jeg og Aleksander gikk tur til Sandviksbatteriet igår, for å se på rester etter krigen og slippe unna buekorpsenes inntog i gatene (hjelp, ingen fred å få). Det er rart hvor fort man glemmer; hvert år er det like overraskende og facinerende når kveldene blir lyse og årstidene skifter. Jeg tror at overgangen fra en årstid til en annen er min favoritt.
Noen øyeblikk fra påskeferien. Hovedsaklig har jeg strikket, vært på hyttetur med svigers og gått på langrenn, planlagt litt bryllup, sett på våren, bakt brød, truffet litt venner (men skulle gjerne truffet flere) og litt familie.
Jeg har begynt å strikke på mitt første skikkelige klesplagg.
Solen er tilbake.
Bake biscotti.
Å Jæren!
Litt lite snø; helt til det kom mer.
Glad og nesten intetanende for skitur som venter. Men han ble med tilslutt.
Langrenn i Sirdalen. Jeg laget også stor snømann; den nederste kulen trillet jeg helt til det sa stopp og den miderste var det så vidt jeg og Aleksander klarte å løfte sammen; snø er tungt.
5 comments