Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Se en solnedgang på Jæren.
Plukke markjordbær fra mor og far sin hage.
Leke med fars gamle analoge kompaktkamera.
Gå i bryllupsfest til Kirsten og Mohsen.
Forsøke å lage hylleblomstsaft for første gang.
Passe på de siste blomstene fra bryllupet, som ennå ikke har visnet.
Strikke ferdig jakker (og begynne på nye).
Se på regnet og takke ja til master-plass(!).
(PS! Jeg har også gjennopprettet Flickr-kontoen min).
så flott jakken blei!!!
takk! eg syns den blei litt rar framme, men absolutt brukbar!