Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
14. August
15. August
Søndag hadde jeg bursdag, og ble gammel. Av Aleksander fikk jeg analogt kamerautstyr (hurra, jeg har 2 speilreflekskamera!). Vi gikk tur for å prøve ut et av objektivene, og fant et tre. Det høres litt brutalt ut å si at jeg pleier å gå rundt med kniv, men det er sant. Lommekniven jeg har arvet av farfar pleier å ligge i vesken. Og hvem vet? Plutselig får man bruk for den.
You can leave a comment