Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Det tok meg rundt 12 dager før fingerkløen tok meg; jeg blir rastløs uten garn. Heldigvis for Rabis-bua har de garn her, selv om utvalget naturligvis er sterkt begrenset (tror de hadde 4 ulike garntyper å velge mellom).
Fine pulsvarmara, både dine, og dei du lot deg inspirere av! Eg e så glad for at du er glad i garn! Då har du alltid någe kjekt å holda på med! Klem fra mor
Jeg ønsker meg strikkekløe i mine hender også, prblemet er at jeg kan ikke strikke. Heldigvis er hekling et godt alternativ…
Ja, det ble hekling på meg også nå. Det er litt enklere når man er på tur synes jeg. Strikking er absolutt verdt å lære seg