Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Nylig strikket jeg en vest. Jeg har egentlig litt dårlig intrykk av denne type klesplagg, får en følelse av at det er litt kjerring-aktig, men ble overbevist av Pickles sine oppskrifter og fantastiske garn (alt jeg kan tenke på nå er hvor mykt garnet er; jeg vil strikke mer!).
(litt trøtt i trynet)
Så fin, Matilde! Du er så flink! Forstår meg ikkje heilt på koss eg ska få te det “stjernemønsteret”.
Takk!
Det var litt vanskelig å forstå i begynnelsen, for det er litt kronglete å forklare, men prinsippet er ikkje så gale. Kan prøve å forklare:
Eg strikker 3 masker sammen på vrangen, men slipper de ikke av pinnen, og tar et kast med tråden, strikker de 3 maskene sammen på ny, slik at eg strikker de sammen to ganger totalt (med et kast i mellom). Viss en har gjort det riktig skal en ende opp med samme antall masker etter endt omgang. Litt sånn øke og minke masker om hverandre.
Fant forresten en veiledning på strikke-teknikken:
http://www.pickles.no/daisy/