En variasjon med pasjon

2/52: syltetøy med pasjon.

Det er et spørsmål som jeg stadig vender tilbake til: finnes det en frukt som ikke egner seg til sylting? Underbevisstheten min har skjulte motiver og leter i smug etter frukten som er ute etter å sabotere. Heldigvis har den har ennå ikke klart å lykkes. Denne uken introduserte jeg blåbær for pasjonsfrukt (det var kjærlighet ved første slikk).

Uke 16
Syltetøy no.2: Blåbær og pasjonsfrukt-syltetøy

For omtrent 2 glass:

300g blåbær
omlag 11 stk pasjonsfrukt (ca. 350 g med skall, som utgjorde ca. 225 g uten skall)
140 g sukker
3 ts grønn certo (pektin, som er stivelse)

Antallet pasjonsfrukt er omtrentlig, det varierer med størrelse på frukten, men forholdet mellom blåbær og pasjonsfrukt er tilnærmet 2-3 (dvs. 2 deler pasjonsfrukt og 3 deler blåbær).

Når pasjonsfrukten har bulket skall er de modne, de som har glatt skall er ennå ikke modne.

Fremgangsmåte:
Del pasjonsfruktene i to og skrap ut frøene og innholdet med en skje, og putt det i en kasserolle. Bland det sammen med blåbær og kok opp. Tilsett sukkeret underveis (smak deg frem til hvor søtt du liker det). Mot slutten tilsettes stivelse. Når syltetøyet har fått ønsket konsistens er det ferdig. Siden både blåbærene og pasjonsfrukten er små og forholdsvis myke tar ikke dette særlig lang tid, ca. 5-10 minutter etter oppkok. Det tykner vanligvis også litt når det får avkjølt seg. Hell på rene, varme glass og forsegl lokket, men husk å smake før lokket skrus på.

Hva synes jeg? Blåbæret sin sødme passer fint sammen med pasjonsfruktens frisk og syrlighet. Dette ble en overraskelse på to måter: 1) det ser ut som helt vanlig blåbærsyltetøy, 2) det ble bedre enn jeg hadde trodd (opprinnelig litt skeptisk). Pasjonsfrukt er kommet for å bli.

Tags: 52 syltetøy

Påske

Vår og påske på Jæren.

Jeg har dratt hjem på påskeferie. Planen er å treffe venner, strikke, reise på hyttetur, lage litt syltetøy, fotografere, pusse opp et gammelt serveringsbrett og bli ferdig med forkjølelsen (og gjøre litt skole, i smug).

Tags: årstider, Jæren

Give-away!

Vinn en kjole!

Siden sist give-away ble godt mottatt, tenkte jeg å arrangere en ny utloddning. Denne gang er gevinsten en retro-kjole som jeg engang fant på loppemarked, som jeg sydde inn. Jeg liker godt stoffet, men den er litt i det største laget for meg.

Mål: Passer en størrelse 36-40 (pga elastisk materiale og fall i tøyet). Lengde (fra skulderen) 92 cm.
Materiale: Syntetisk, crimplene eller polyester.

Hvorfor ikke gi den vekk til noen som vil bruke den, med nakne føtter en sommerdag?


Rygg.

Hvordan vinne?
Det er enkelt! Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet.
Vil du doble vinnersjangsen? Da kan du legge ut bildet av kjolen (det øverste bildet) på bloggen din og link til denne posten. Husk å oppgi det i kommentarfeltet, sånn du får uttelling for to lodd.

Vinneren trekkes 26.april !
(dvs. like over påske)

Tags: give-away

Feltobservasjoner

Det gjelder å ha øynene med seg i felt. Det samme gjelder forresten GPS’en. Jeg fant, jeg fant: en bitteliten hestehov.

Jeg har begynt på feltarbeidet til min masteroppgave. Felt er finurlig; jeg finner mye rart (utenom det jeg egentlig skal finne). Også i form av mine egne tanker. Da jeg forleden dag gikk å travet igjennom myr og lyng og gjenngrodd lynghei kom jeg på at min masteroppgave hadde vært enormt mye enklere om tidsmaskiner fantes. Den hadde forsåvidt da også vært totalt overflødig. Takk og lov for at det ennå ikke går ann å reise tilbake i tid, jeg synes et kronologisk tidsforløp er vanskelig nok å håndtere. I tillegg til at jeg gjerne vil at det skal være verdt strevet for alle de kilometerene (mil faktisk) jeg har vasset igjennom ugjennomtrengelig, gjenngrodd utmark. Leggene mine har blåmerker på geledd like fint som en 5-åring og regnbuksen lekker som en sil av alle rifter den har fått.

Andre observasjoner og funn jeg har gjort (stein og fjell og lyng blir ikke omtalt i denne omgang): De innpåslitne geitene har jeg allerede nevnt. Grunneigere er en annen art man kan møte på. De er skeptiske (og må skjekke at jeg ikke er en innbruddstjuv), med veldig snakkesalige med sterke meninger og mye informasjon.

Jeg innbilte meg at det var kun min egen paranoia som gjorde meg litt engstelig, helt til jeg så to hoggorm (jeg er livredd slanger og frosker). Nå hyperventilerer jeg bare jeg ser snurten av en vridd gren på bakken. Fjæra er imidertid trygg. Jeg tok meg selv på fersken i å hente rekved (og tenkte at jeg er min far opp av dage).

Konklusjon: Liker du ikke å studere innendørs, trives med å være våt på beina (myr er kjekke greier), og ønsker å komme i form? Da er naturgeografi løsningen.

Tags: geografi

En utfordring til meg selv

1/52: En utfordring til meg selv.

Min oppfinnsomhet behøver å bli sysselsatt (Inspirert av filmen Julie og Julia og Julie Powell, som koker seg igjennom imponerende 524 oppskrifter i løpet av et år). Resultatet er at jeg har gitt meg selv følgende utfordring: Å lage en ny syltetøy-oppskrift i uken. I løpet av 1 år vil det blir 52 oppskrifter: 52 variasjoner. Resultatet av dette proskjektet vil komme i form av en slags fast spalte her på bloggen, hvor alle oppskrifter kan finnes i side-menyen.

Dette kan bli spennende! Eller total fiasko (men livet er en risiko-sport, pek og le om jeg går på trynet).

Uke 15
Syltetøy no.1 : Ananas-syltetøy

Først ut er ananas!

For ett glass søtt ananas-syltetøy:

1 stor ananas, ca. 700 g fruktkjøtt (uten skall og stilk)
1-2 kanelstenger
150-180 gram sukker
1-2 ts stivelsespulver (grønn certo) (kan sløyfes)

Jeg innså etterhvert at bitene var i det største laget.

Fremgangsmåte:
Kutt av stilk, skjær vekk skallet og den harde kjernen i midten, del fruktkjøttet opp i små biter og putt i en kasserolle, sammen med kanelstengene og sukkeret. Kok opp og la småkoke til det er mørt. Koketiden er på omtrent 50-60 minutter, siden ananas-kjøttet er forholdsvis fast. Etter ca. 50 minutter kan røren moses med stavmikser for en jevnere masse (om det er nødvendig er avhengig av hvor fint du har kuttet opp bitene i utgangspunktet). Når det har fått ønsket konsistens, rør inn stivelsespulveret (kan sløyfes, siden syltetøyet i seg selv er forholdsvis seigt og tyktflytende). Hell på et varmt, rent glass og avkjøl.

Egentlig helt ulikt andre syltetøy jeg har smakt, og absolutt verdt et forsøk (og det passerte likte-Aleksander-det?-smakstesten glatt).

Tags: 52 syltetøy

Hjemme alene

Aleksander har tatt en tur over fjellet til hovedstaden. Det betyr blant annet at jeg kan ha på det jeg vil på pizzaen (sånn som ananas). Etter å ha bodd på internat to ganger og i 7-mannskollektiv i to år må jeg innrømme at jeg synes det er uvant å være alene i leiligheten. Tiltross for mange ulike bosituasjoner har jeg ennå ikke bodd alene (og ikke har jeg planer om det heller!).

Men en liten pause for å øve seg på å trives i sitt eget selskap innebærer også goder som at at jeg kan rote i stua uten å få kjeft (av andre enn meg selv), og å kunne komme seg ut dørene tidlig for å stå i loppekø (og bruke så lang tid jeg vil). Og ikke minst; strikking. Jeg er muligens enda mer bitt av basillen enn jeg var fra før, og skal nå begynne på mitt tredje klesplagg (fjerde viss lue teller) etter jeg kom tilbake fra Svalbard.

Jeg har litt proskjekter liggende (både i hodet og på gulvet).

En loppe (Hvorfor heter det loppe? Var loppemarked fullt av lopper før?).

Jeg fikk garn i posten i dag. Fra Pickles igjen; som skal bli til denne jakken tilslutt.

Edit:

God morgen (en av de beste tingene med denne leiligheten er morgenlyset), jeg har en veldig rød genser.

Tags: Aleksander, hverdag, strikk