Blå blomst

8/52: Denne uken ble det blodig alvor.

Jeg har tenkt på blomster og syltetøy. Jeg har lest om bruk av lavendel på diverse matblogger og livet-er-fantastisk-rosa-kjærlighet-makron-blogger. Jeg er ikke overbevist om at det er så fantastisk som de skal ha det til. Trolig har jeg opprinnelig et ambivalent forhold til lavendel, det brukes så mye i såper og parfymer. Lukten gir meg litt feil assosiasjoner med tanke på at jeg vil helst ikke spise såpe. Men på tross av alt dette: jeg har en ukuelig nyskjerrighet og en stor pose tørkede blomster i kjøkkenskapet. Noe måtte jeg jo bruke den til!

Tørket lavendel.

uke 22
Syltetøy no: 8: Blåbærsyltetøy med smak av lavendel

400 g blåbær
1/2-1 ss tørket lavendelblomster
100 g sukker
3-4 ts pektin

Gir 1 glass syltetøy

Det trenger ikke være mange kokker for å søle. Det klarer jeg helt fint på egenhånd også.

Saften av blåbær har en nydelig farge: sortlilla.

Fremgangsmåte:
Kok opp blåbær i en kasserolle, og tilsett tørket lavendel. Hvor mye er avhengig av hvor godt du liker smaken av lavendel. Tilsett sukkeret. La det koke til saften har trukket ut av bærene, ca. 5-10 minutter. Konsistensen til blåbærsyltetøy er forholdsvis tyntflytende, så tilsett pektin mot slutten av koketiden. Hell på varme, rene glass.

Ferdig resultat!

Smaker det såpe? Nei. Det ble ikke et såpesyltetøy (heldigvis). Det smaker blomst, og det fungerer merkelig nok på en måte. Mine smaksløker er opprinnelig litt skeptiske til blomster-smak, jeg tror det har noe med en holding om at man ikke skal spise blomster. Jeg var veldig redd giftige blomster når jeg var liten, turde nesten ikke se på dem engang. Uansett: Det ble godt. Det smaker blomst. Kan jeg da dra den logiske slutningen med at blomster smaker godt? Nå har jeg i alle fall muligheten til å spise blomster på brødskiven.

Tags: 52 syltetøy

Føtter i felt

Jeg er på oppdagelsesferd, og ser mye ned.

“Kartlegging i 2011. Må ikke fjernes! Takk.”
En beskjed til meg? Eller er det noen andre som også driver å kartlegger?

En annen hilsen, på en brygge.


Hva er det med sko i fjøra?

Tidligere i vår. En hestehov så vidt synlig.

(Inspirert av Astrid)

Jeg har også funnet:
-skallet av et oppspist måkeegg.
-det jeg trodde var geitebæsj. Problemet er at geitene er på den ene øyen, mens bæsjen er på den andre. Jeg har en mistanke at det egentlig stammer fra hjort.
-Et hus jeg vil bo i.
-Sikkert hundre edderkopper (bra jeg ikke er redd dem).
-En arkologisk utgravning.
-En tur-postkasse med bok til å skrive navnet sitt i.
-En mann som ville bli tatt bilde av.

Er jeg riktig heldig, finner jeg kanskje meg selv neste gang.

Tags: geografi, lister

uke 21: Frokost

Lørdag 21.mai

Søndag 22.mai

Jeg har nådd over 300 dager i 365-prosjektet mitt. Jeg gleder meg til å fullføre og komme i mål, men samtidig slår tanken meg om Hva skal jeg finne på nå? Lage syltetøy?

Se alle bildene på flickr.

Tags: 365, mat

Valgets kvaler

7/52: Lyst eller mørkt? Hva gjør man når man ikke klarer å velge?

På leting etter nye oppskrifter og nye ingredienser (for min del i alle fall) er jeg ofte selektiv. Jeg vraker en del dårlige ideer på jakt etter gode. Men hva skal man gjøre når man ikke klarer å velge? Løsningen ble å gjøre som Ole Brum og si ja takk, begge deler! Jeg var nyskjerrig på om det var mulig å bruke rosiner til sylting, og hadde lyst til å smake både lyse og mørke rosiner. Det ble til to versjoner med (nesten) samme ingredienser.

uke 21
Syltetøy no.7: Rosin-marmelade(r)

Lys rosinmarmelade av gyldne rosiner
500 g lyse rosiner (f.eks. av typen Golden Sultanas)
2 dl vann
100 g sukker
saft og skall av 1/2 sitron
1-2 ts pektin (kan sløyfes)

Gir 2 glass marmelade.

Mørk rosinmarmelade av blåsorte rosiner
250 g mørke rosiner (jeg bruke de “vanlige”)
1,5 dl vann
50-75 g sukker
saft og skall av 1/2 appelsin
skall av 1/2 grapefrukt
1 ts pektin (kan sløyfes)

Gir 1 glass marmelade.

Fremgangsmåte:
Bløtlegg rosinene i en bolle med vann (hver sort for seg) i ca. 1,5 time (Dette vannet er ikke det som står i listen over ingredienser, det skal brukes senere). Er rosinene store kan de godt ligge lengre, men hensikten er å gjøre de litt myke og oppsvulmet av vann. Hell av vannet, legg rosinene i en kasserolle, sammen med et par desiliter vann. Kok opp og la det koke et par minutter. Ta av platen og la det avkjøles litt. Kjør rosinene og vannet i en blender/stavmikser til en jevn purè. Kok opp på nytt, tilsett sukker og saft og skall fra sitrusfruktene. La koke 5-10 min, til massen er passe tyktflytende. Er du usikker på når syltetøyet/marmeladen er ferdig? Da kan du gjøre en marmelade-prøve. Tilsett pektin mot slutten av koketiden. Hell på rene, varme glass og forsegl lokket.

Ferdig resultat.

Det ble marmelade ut av resultatet denne uken også. Det er dessuten fullt mulig å koke syltetøy/marmelade på rosiner.

Mystisk mørk.

Min umiddelbare respons etter å prøvesmake var: Det smaker jo rosin! Apelsinen (særlig grapefrukten) gjorde at marmeladen fikk en litt bitter ettersmak. Jeg ser for meg at denne marmeladen sikkert er ypperlig rundt jul og vinter, særlig viss man tilsetter litt kanel, nellik eller ingefær.

Gylden lys.

Jeg har egentlig ikke spist særlig mye lyse rosiner, og synes egentlig de er ganske ulike på smak i forhold til de blå. De gylne rosinene passet veldig godt sammen med sitron, som gav en frisk og syrlig smak uten bitterhet. Syltetøyet hadde heller ikke like utpreget rosin-smak som sin mørke tvilling. Det smaker mer av..ja, hva smaker det egentlig? Gyllent? Begge var gode på hver sin måte, men jeg må innrømme jeg holder en knapp på sistnevnte.

Tags: 52 syltetøy

Fortell meg noe jeg ikke vet

Opplysninger om Matilde

Jeg har tydeligvis en ting for farger på sko, særlig lilla. Dette er det tredje skoparet jeg har kjøpt som har vært lilla.

Jeg går med kniv.

Jeg har et ambivalent forhold til fargen blå.

- Jeg sparer til langt hår.
- Noe av det styggeste jeg vet er el-gitar-solo.
-Jeg blir reisesyk og kvalm av dataspill.
- Jeg blir reisesyk av alle motoriserte fremkomstmiddel (som jeg har prøvd), noen ganger også når jeg kjører bil selv.
- Salt er yndlingskrydderet mitt.
- Jeg er redd for frosker, hoggorm (reptiler generelt), ting som lever i havet og å bade i innsjø/havet.
- Bursdager (særlig min egen) gjør meg ukomfortabel.
- Jeg liker ikke å gjøre husarbeid, særlig ikke å vaske opp.

Fortell meg noe jeg ikke vet om deg selv!

Tags: lister

Den første marmeladen

6/52: Kan fennikelfrø brukes i syltetøy?

Jeg lurte lenge på hva forskjellen mellom syltetøy og marmelade var. Helt til jeg kom på det store leksikonet internett egentlig er. Wikipedia forklarte meg at forskjellen mellom syltetøy og marmelade er at marmelade inneholder fruktskall (typisk fra sitrusfrukter som har tykke skall), noe syltetøy ikke har. Opprinnelig har jeg vært skeptisk til marmelade, jeg er som tidligere nevnt ikke særlig begeistret for appelsin-marmelade. Jeg prøver imidlertid å endre mening, derfor ble det marmelade av denne ukens syltetøy.

uke 20
Syltetøy no.6: Pære og fennikelfrø-marmelade

3 modne pærer, ca. 450 gram uten skall
1 ss fennikelfrø
Skall og saft fra 1/2 sitron
ca. 100 g sukker
1 ts pektin

Oppskriften gir et (ganske) lite glass marmelade.

Det er en fordel å bruke modne pærer, da tar det kortere tid å koke. Et tips er å kjøpe pærene noen dager i forveien, og la dem bli bløte før de brukes.

Fremgangsmåte:
Skrell pærene, fjern skrott og stilk, og kutt dem opp i små biter. Putt bitene i en kasserolle sammen med sitronsaft og revet sitronskall. Ikke ta med det hvite (også kalt albedo), fordi det gir en forholdsvis bitter smak. Tilsett fennikelfrø og sukker, og kok opp. La koke til pærene blir en tykk grøtete mos, ca. 30-40 min (avhengig av hvor faste pærene er i utgangspunktet). Hell på et rent, varmt glass og forsegl lokket.

Fenikkelfrøene gir mye smak: mengde frø i syltetøyet kan med letthet reduseres om du ikke er særlig glad i anis-lignende smaker.

Oppskriften gav forholdsvis lite syltetøy: i mangel på små glass fylte det bare opp et halvt større glass.

Ferdig resultat.

Passer fenikkelfrø og pære sammen? Og ikke minst, kan fenikkelfrø brukes i syltetøy/marmelade? Jeg må innrømme at jeg hadde mine tvil, men da ideen først dukket opp i hodet mitt klarte jeg ikke å riste den av før jeg hadde prøvd. Marmeladen ble ikke bitter (hurra), den hadde kanskje vært det om jeg hadde tilført enda mer sitron. Følg med, det blir sikkert flere marmelader i fremtiden også. Pære og fennikelfrø gikk fint sammen, på grunn av pærens milde smak. Fennikelfrø gir for øvrig en litt uvant smak på syltetøyet (anis/lakris-aktig), men det funker overraskende nok!

Tags: 52 syltetøy

Grunnlovsdag

Etter å ha bladd meg tilbake i gamle blogg-arkiv, ser det ut som jeg ubevisst feirer grunnlovsdagen kun i partallsår. Hva gjorde jeg i 2007 og 2009? Jeg husker ikke, jeg har kun noen vage minner (til tross for edru tilstand) om skuffede forventninger.

17.mai 2006: Russ. Mitt russenavn var Pulverhonning. Fordi jeg engang trodde en boks med honning (som inneholdt sukker, honningen var oppspist) var honning i pulverform.

17.mai 2008: Jeg gikk med lilla converse-sko til bunaden (hvor en tannlege-student i toget til og med pekte og lo, bokstavelig talt).

17.mai 2010: En pause mellom slagene hjemme på Sandnes.

2011; oddetallsår. Dette lover bra. Skulle årets feiring gå i glemmeboken (eller at jeg mot formodning forsover meg til toget), har jeg ennå friskt i minne lørdagens begivenheter. Et helt asenal av buekorps trappet opp på dørstokken vår (en irriterende journalist prøvde til og med å komme innenfor), for å se vara-ordføreren avduke en statue. Neste gang skal jeg være bedre forbredt: med hatten på plass og innøvd vinking.

Avduking av statue i typisk bergensk ånd. Eneste som manglet var fyrverkeri og ordfører-smykket.

Gratulerer med dagen!, som de voksne sier.

Tags: årstider

På utsiden av lesesalen

Jeg har brukt føttene mye dette semesteret, og fått sett mer enn kun innsiden av en lesesal (fint å være ute med god samvittighet i eksamenstider). I det siste har jeg sett:

Morgensol i felt.

En ubåt! Håkonsvern er bare en kort svømmetur unna (en tur jeg aldri kommer til å begi meg utpå)


Fine vanndråper etter nattens regnskyll (i noen sin hage, hysj).

Til tross for interessante observasjoner, blir jeg ikke helt klok. Det er visse problemstillinger jeg grubler over. Som for eksempel:

Kunne jeg bodd her? Jeg ville i det miste likt å hatt et feriehus her (men helst med sjøen og ikke inn i tykkeste skogen sammen med hoggormen og froskene).

Hva er dette?
Jeg mener ikke blåskjellet. Det var masse av dem nede i fjæra, sugd fast på steiner. Rødfargen ble litt rar på kamera (det gamle speilrefleks-kamera er omgjort til feltkamera), organismen (?) er mer julerød.

Hva befinner seg bak, under og mellom trærne?

I hvilken glipe skal jeg putte kortet?

Er det på tide med nye støvler? (legg også merke til hullet i venstre sko)

Å være ute er fint, særlig når det er sol. Men jeg har også blitt bedre til å sette pris på gleder jeg vanligvis tar for gitt, slik som infrastruktur (hurra for asfalt).

Tags: geografi, natur

Pastell

Noen øyeblikk fra hverdagen og ting jeg har strikket ferdig.

DIY: lysestaker av rekved.

Vår (evt. tidlig forsommer) i Bergen.

Luksus-skjerf.

Prøvesmaking av syltetøy.

Lavendeljakken.

Tags: DIY, hverdag, strikk

Rød mango

5/52: Rips med tropisk vri.

Lageret med tomme syltetøy-glass nærmer seg slutten. Kjøleskapet på den annen side begynner sakte å fylles opp av syltetøy i ulike farger og smaker. Jeg har mye å dele med andre ord (om noen vil smake).

Ferske rips plukket i sommer.

uke 19
Syltetøy no. 5: Rips og mango

600 g rips
900 g mango (tilsvarer fruktkjøttet til 3 mellomstore mango)
300-350 g sukker
3-4 ts pektin

Liker du ikke sure rips, bør sukkermengden justeres i forhold til dette. Det kan være en fordel å bruke godt modne mango. Oppskriften gir ca. 4 glass syltetøy.

En frossen klump med bær.

Er du glad i mango? Mongo mango (jeg snubler over mye rart på internett).

Fremgangsmåte:
Skrell mangoen og skjær fruktkjøttet av steinen (mango-deler er en klar fordel). Kutt opp i små biter og bruk stavmikser til å mose fruktkjøttet til en jevn masse. Hvor mye er avhengig av hvor mye biter man foretrekker). Bland sammen med rips og kok opp. Tilsett sukker og la det koke ca. 30 minutter, til mangobitene har passe myk konsistens. Tilsett pektin mot slutten. Hell på rene, varme glass.

Mango kuttet opp i passe biter, før møte med stavmikseren.

Det ferdige resultatet.

Hvordan ble resultatet? Jeg er bittelitt skuffet over fargen (jeg hadde et håp om at det ble oransje), til tross for at en dyp rød ikke er noe å klage over. Smaken ble veldig god; syrlig og søt samtidig. Jeg har ikke prøvd å koke syltetøy med mango tidligere, men mitt første forsøk var absolutt vellykket (jeg gir visst ikke slipp på tropiske frukter helt enda).

Tags: 52 syltetøy