Sommer kommer!

Et forsøk på å ramponere hengebrua. Foto: Aleksander S. Larsen

Årets hylleblomstsaft. Husker du i fjor?

Jeg har bare vært hjemme nesten en uke, men kan allerede kjenne at jeg begynner å bli glad i livet igjen. Her finnes så mange av mine favorittsteder (Elvenes v/Bore, Marka i Verdalen, Håland, Randøy for å nevne noen). Flaks at jeg trives på Jæren, det blir nemlig jobbesommer og ingen ferietur (utenfor Rogaland fylke vel å merke).

Eneste som mangler nå er en litt høyere temperatur. Jeg tuller ikke når jeg tror det bare har vært 2 dager som har vært varmere enn 18 grader. (Men hva betyr været når jeg likevel skal sitte inne på et kontor?)

Ting jeg liker akkurat nå: å lage saft, å kjøre bil, GIS, en samling av markjordbær i fryseren, å treffe kjentfolk på butikken (hvorfor skjer det aldri i Bergen?) og treffe familie, slekt og venner igjen.

Tags: Jæren, sommer

Sommerhete

12/52: En het versjon.

I påvente av den store hetebølgen tenkte jeg å ta saken i egne hender. Hvordan går det når chili får ta plass sammen med sommerens bær? Vil den overdøve alt og bare smake sterkt, eller kan det fungere?

Ferske, norske jordbær: noe av det beste som finnes!

uke 26
Syltetøy no.12: Jorbærsyltetøy med chili, og et hint av sort pepper

550-600 g jordbær (helst norske)
1 chili
150 g sukker
1 knivodd nykvernet pepper (kan sløyfes)
2 ts pektin

Gir to glass syltetøy.

Chili gir syltetøyet en ny dimensjon av smak.

Fremgangsmåte:
Rens og kutt opp jordbærene i små biter. Putt dem i en kasserolle. Del chilien på langs og skrap ut frøene. Frøene skal ikke brukes i syltetøyet, de er ikke så godt egnet til å ha i syltetøyet synes jeg . I tillegg er de den sterkeste delen. Ønsker du et sterkere resultat kan du med fordel putte oppi en ekstra chili. Kutt chilien i veldig små biter (f.eks. ved hjelp av en food prosessor eller for hånd selvfølgelig). Bland chili og nykvernet pepper sammen med jordbærene og kok opp. Bland godt, slik at chilien blir spredd jevnt utover, slik den ikke hoper seg opp i en sterk klump. Tilsett sukkeret og kok i ca. 10 minutter, til bærene er myke og møre. Tilsett pektin mot slutten av koketiden. Hell på rene og varme glass, forsegl lokket.

Ferdig resultat!

Fargen ble ikke overraskende rød.

Resultatet ble, etter mine preferanser, akkurat passe sterkt. Det vil si at chili-smaken kommer godt frem, og du kjenner litt sting, men ikke så mye at det føles ut som hele tungen holder på å falle av. Den overdøver heldigvis ikke all annen smak, men tilfører heller en ny dimensjon av smak. Jeg tror chili kan fungere godt i andre sammensetninger også, men det føles ekstra sommerlig ut med norske jordbær. Godt på brødskiven er det også! Jeg tror dette syltetøyet passer godt til litt kjølige sommernetter eller lyse grillkvelder. Eller kanskje en sur og kald høstdag du vil minnest sommeren.

Tags: 52 syltetøy

Papirbryllup

I dag feirer vi papirbryllup, tenk det er allerede 1 år siden! Det var så gøy, skulle ønske vi kunne gjøre det flere ganger (kanskje derfor folk skiller seg så hyppig for tiden?).

26.06.2010

Hurra for kjærligheten og morsomme taler!

26.06.2011

Lever begge til vi er 97 kan vi feire atombryllup. Det er målet: bare hold ut 74 år til Aleksander!

En oversikt over alle navn på bryllup finnes forresten her.

Tags: Aleksander, bryllup

Bergen blir aldri min by

Den har vært så lunefull i det siste. Jeg har et ambivalent forhold til å bo i by. Og selv etter nesten 4 år får jeg enda klaustrofobi av fjellene, jeg har ennå ikke gitt etter for Stolzekleiven. I stedet vil jeg heller løpe mot en strak horisont, hvor hav og himmel møtes. Jeg lengter etter stillheten som overdøver mine egne tanker.

Bergen, jeg tror jeg vil ha en pause.

En skitten og sliten hånd. Feltarbeid er hardt arbeid.

Jeg strikker lue i påvente på mer tid til å begynne på større proskjekter. Jeg tror det kan lønne seg: i dag frøs jeg med 2 lag ull og topplue. Hurra for sommeren!

Tags: Bergen, sommer, strikk

52 syltetøy: Trio

Trio

11/52: Fargerik sommerfrukt.

Kan man lage syltetøy av sop-i-hop prinsippet? Det er klart, men om det blir smakfullt er et annet spørsmål. Jeg rydder fortiden i fryseren og lager plass til denne sommerens bær. Prinsippet er enkelt: man tager hva man haver.

uke 25
Syltetøy no.11: Nektarin, rabarbra og blåbær-syltetøy

Rabarbra plukket tidligere i vår.

300 g rabarbra
180 g blåbær
4 modne nektariner (ca. 500 g med skrell og stein)
250 g sukker
2 ts vaniljesukker (alternativt 1 vaniljestang)
3 ts pektin

Gir 3 glass med syltetøy.

Sesongens nektariner.

Sukker og vaniljesukker. Liker du ikke vanilje, kan sistnevnte eventuelt sløyfes.

Fremgangsmåte:
Skrell nektarinene, skjær bort steinen og kutt dem opp i små biter. Putt dem i en kasserolle sammen med oppkuttede (frossen) rabarbra og blåbær. Kok opp og tilsett sukker og vaniljesukker. Alternativt kan man bruke vaniljestang. Skrap da ut frøene og la stangen koke sammen med syltetøyet (men husk å fjerne den før syltetøyet helles over på glass). La koke til rabarbra og nektarinene er myke, det vil ta omtrent 10-15 min. Tilsett pektin/stivelse mot slutten av kokingen. Hell på rene og varme glass, forsegl lokket.

Blåbær gir en perfekt fyldig farge.

Ferdig resultat!

Det begynner å bli opphopning av bruk av blåbær i syltetøy. Men det passer så godt sammen med (nesten) alt! Rabarbra har jeg også en lang erfaring med, i motseting til nektarin, som jeg aldri har prøvd å koke syltetøy på før. Det fungerte utmerket. Og om jeg skal få lov å si det selv: dette ble det perfekte sommersyltetøyet. Søtt, surt og syrlig, sommerlig svalnene på samme tid. Jeg tror gjerne jeg tar med et par glass på sommerferie også.

Tags: 52 syltetøy

Søndag

Mest av alt vil jeg hjem til horisont, himmel og sommer. Snart kan jeg telle dagene på en hånd. Frem til det leser jeg kokebøker, spiser lime, tenker og jobber litt med masteroppgave, drømmer om hage, gress og terrasse og tenker på hvor jeg var for nesten ett år siden.

Tags: sommer, tanker

Vest til Øst -feltkurs på tvers

Tilbake etter 11 dagers rundreise med bil i Norge: geografer og geologer på tur. Jeg har sett elgbæsj, en 50-års flom, innsjøsedimenter, østlendinger, masse folk som graver (jeg tror aldri jeg tidligere har tatt så mange bilder av folk som graver), masse regn, masse mygg, innsiden av en gruve, lærdalstunnellen, landformer i søkk og kav, for ikke å glemme: løsmasser med stor L.

Kannesteinen, Vågsøy (som var overraskende liten).

Kråkenes fyr.

Kråkenes.

Geologene fant en spennende Eklogitt som de gikk løs på (jeg også vil ha en geologi-hammer).

Kjemisk forvitring på Kråkenes.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu..

Refviksanden.

Utprøving av russer-bor for å hente opp sedimenter.

Russer-kjerne, sedimenter fra siste istid.

Loen, Nordfjord.

Kjenndalsbreen; Jostedalsbreen.

Vi reiste videre innover i landet.

Til Heidal, med skog, mygg og flom.

Bortsett fra høy vannstand i diverse elver og et par oversvømmede campingplasser, så vi ikke spesielt mye til flommen.

Høy vannføring i Sjoa.

Ødeleggelse av flommen: erosjon.

Ridderspranget.

Jeg så masse elgbæsj i felt. Men ingen elg.

Myggstikk: 90 i ansiktet. 50+ på hendene.

En hoven hånd: det klør kan man trygt si! (De er heldigvis på retur nå).

Kartlegging og feltarbeid.

Graving i sedimenter.

Hele skogen var lysegrønn.

Folldal, med Rondane i bakgrunnen.

Vi fant stadig nye sandtak å grave i.

Jutulhogget.

Varvede innsjø-sedimenter.

Enda mer graving, denne gangen om kapp.

Og sist men ikke minst: det berømmelige sandtakløpet på Dombås. Meg helt til høyre (med røde sokker). Foto: Thea T. Eeg (også neste bilde).

Siden jeg var eneste deltager i kvinneklassen, vant jeg! Riktignok med walk-over, og var sist opp fordi jeg måtte løpe sammen med manneklassen.

Nå er jeg hjemme i Bergen, med en litt større steinsamling, et par ødelagte støvler og en veldig skitten regnbukse. Om drøyt en uke er det sommerferie!

Tags: geografi, natur, reise, sommer, stein

Farlig frukt

10/52: Granateple; den farligste frukten. (foto: Aleksander S. Larsen)

I virkeligheten befinner jeg meg nå sannsynligvis i felt et sted på indre Østlandet. Felt eller ikke, syltetøy kommer jeg ikke utenom. Som Ingrid Espelid Hovig har også jeg juksa litt; jeg koker syltetøyet og sender det frem i tid (hurra for forhåndsposting).

uke 24
Syltetøy no.10: Aprikos og granateple

250 g tørkede aprikos
2 store/medium granatepler (ca. 600-700 g med skall)
180 g sukker
2-3 ts pektin

Gir ca. 3 glass syltetøy.

Oppbløtte tørkede aprikoser.

Ferdig renset: Gelè-aktige frø som lukter rips (men smaker granateple).

Fremgangsmåte:
Dette syltetøyet krever litt forarbeid. Legg de tørkede aprikosene i bløt 8-10 timer eller over natten, slik at de trekker til seg vann og blir myke nok til å kokes. Hell av vannet og kutt aprikosene i små biter. Skrell granateplene og ta ut frøene. En god måte å få ut førene kan du se her. Pass på, dette spruter! Frøene består av en hvit hard kjerne med et slags gele-aktig fruktkjøtt rundt. De hvite frøene er forholdsvis harde å tygge, så jeg hadde ikke videre lyst å ha de med i syltetøyet. Jeg presset derfor saften ut av frøene. Dette kan effektivt gjøres med en sileduk. Alternativt kan jeg (av erfaring) si at improvisering med et tynt tøystykke som f.eks. et lommetørke funker nesten like godt. Når det er kun fruktsaft igjen, bland det sammen med aprikosene og kok opp. La de koke opp, og mos samtidig frukten til passe konsistens med en stavmikser. Tilsett sukker og la koke i 5-10 min, tilsett pektin mot slutten av koketiden. Skum av om nødvendig, før syltetøyet helles på rene og varme glass og forsegl lokket.

Ferdig resultat.

Det ble endelig oransje!

Jeg har fått syltetøy i en ny farge, Er det ikke merkelig hvor begeistret jeg kan være over noe så trivielt som farge på syltetøy?

Jeg må innrømme at dette syltetøyet krever en ekstra innsats med tanke på rensing av granateplene, noe som kan være møysommelig arbeid. Men jeg synes virkelig det er verdt det. Aprikos ruver høyt på listen over de beste syltetøyene. Det er med andre ord en klar favoritt. Det er nærmest ufeilbarlig sammen med granateple , som har en utrolig god saft. Aleksander likte også resultatet, jeg får håpe han ikke har spist opp alt til jeg er tilbake fra felt!

Som en liten bonus, siden jeg har rundet et to-siffret tall med oppskrifter i samlingen. Dette er konsekvensene av å lage syltetøy hver uke:

Sammenlagt er ikke dette alle glassene engang, noe har også blitt oppspist underveis. Jeg tror med andre ord at det ikke er fare for at det blir oppspist i mitt fravær.

Vi spiser syltetøy for harde livet. 3 ulike typer til samme måltid er ikke uvanlig (særlig ikke når jeg i mitt barndomshjem kan observere opptil 10 åpnede glass med ulike syltetøy-typer i kjøleskapet).

Tags: 52 syltetøy

90 myggstikk senere

Hva er verst? 90 myggstikk i fjeset (hovedsaklig lokalisert til pannen, slik det ser ut som jeg har et stort kviseutbrudd) eller en 50-årsflom? Kartlegging er farlig.

Bildet taler faktisk ikke til sin rett: de er litt rødere og vondere i virkeligheten.

Elva Sjoa, Våga kommune.

Tags: geografi, natur

Postkort

Et virtuelt postkort: Jeg ville bare si Hei fra Heidal. Jeg er på feltkurs: Norge på tvers, fra værharde Vestlandet til indre Østlandet. Hei!

Loen inderst i Nordfjord. Soveromsutsikt bort på Kjenndalsbreen (en utløper fra Jostedalsbreen).

Kannesteinen, Vågsøy.

Kjemisk forvitring ved Kråkenes fyr, Vågsøy.

(mer bilder når jeg finner en vei tilbake til kysten igjen)

Tags: geografi, stein