June 14th, 2011 10:00 by matilde

Farlig frukt

10/52: Granateple; den farligste frukten. (foto: Aleksander S. Larsen)

I virkeligheten befinner jeg meg nå sannsynligvis i felt et sted på indre Østlandet. Felt eller ikke, syltetøy kommer jeg ikke utenom. Som Ingrid Espelid Hovig har også jeg juksa litt; jeg koker syltetøyet og sender det frem i tid (hurra for forhåndsposting).

uke 24
Syltetøy no.10: Aprikos og granateple

250 g tørkede aprikos
2 store/medium granatepler (ca. 600-700 g med skall)
180 g sukker
2-3 ts pektin

Gir ca. 3 glass syltetøy.

Oppbløtte tørkede aprikoser.

Ferdig renset: Gelè-aktige frø som lukter rips (men smaker granateple).

Fremgangsmåte:
Dette syltetøyet krever litt forarbeid. Legg de tørkede aprikosene i bløt 8-10 timer eller over natten, slik at de trekker til seg vann og blir myke nok til å kokes. Hell av vannet og kutt aprikosene i små biter. Skrell granateplene og ta ut frøene. En god måte å få ut førene kan du se her. Pass på, dette spruter! Frøene består av en hvit hard kjerne med et slags gele-aktig fruktkjøtt rundt. De hvite frøene er forholdsvis harde å tygge, så jeg hadde ikke videre lyst å ha de med i syltetøyet. Jeg presset derfor saften ut av frøene. Dette kan effektivt gjøres med en sileduk. Alternativt kan jeg (av erfaring) si at improvisering med et tynt tøystykke som f.eks. et lommetørke funker nesten like godt. Når det er kun fruktsaft igjen, bland det sammen med aprikosene og kok opp. La de koke opp, og mos samtidig frukten til passe konsistens med en stavmikser. Tilsett sukker og la koke i 5-10 min, tilsett pektin mot slutten av koketiden. Skum av om nødvendig, før syltetøyet helles på rene og varme glass og forsegl lokket.

Ferdig resultat.

Det ble endelig oransje!

Jeg har fått syltetøy i en ny farge, Er det ikke merkelig hvor begeistret jeg kan være over noe så trivielt som farge på syltetøy?

Jeg må innrømme at dette syltetøyet krever en ekstra innsats med tanke på rensing av granateplene, noe som kan være møysommelig arbeid. Men jeg synes virkelig det er verdt det. Aprikos ruver høyt på listen over de beste syltetøyene. Det er med andre ord en klar favoritt. Det er nærmest ufeilbarlig sammen med granateple , som har en utrolig god saft. Aleksander likte også resultatet, jeg får håpe han ikke har spist opp alt til jeg er tilbake fra felt!

Som en liten bonus, siden jeg har rundet et to-siffret tall med oppskrifter i samlingen. Dette er konsekvensene av å lage syltetøy hver uke:

Sammenlagt er ikke dette alle glassene engang, noe har også blitt oppspist underveis. Jeg tror med andre ord at det ikke er fare for at det blir oppspist i mitt fravær.

Vi spiser syltetøy for harde livet. 3 ulike typer til samme måltid er ikke uvanlig (særlig ikke når jeg i mitt barndomshjem kan observere opptil 10 åpnede glass med ulike syltetøy-typer i kjøleskapet).