Tid for te

21/52: Er det lov å innrømme at jeg er litt lei? Syltetøy er noe herk å få på hjernen, så klissete at det er utrolig vanskelig å få bort.

Bjørnebærene begynner å bli modne i skogen noen steder. En ting jeg lærte av erfaring var at det ikke er særlig hyggelig å plukke bjørnebær i kortbukser; da er det fort gjort å få noen ubehagelige opplevelser (les: torner i leggene). Men jeg må inrømme at jeg faktisk har jukset litt denne gangen. Det var ikke nok bjørnebær i skogen, jeg måtte en tur innom butikken.

Litt sure enda.

Uke 35
Syltetøy no. 21: Bjørnebærsyltetøy med sort te

400 g bjørnebær
120-150 g sukker
1 dl ferdig trukket sort te (grønn te funker også)
saften av 1 sitron
(Om nødvendig: pektin)

Gir 2 glass syltetøy.

Fersk te.

Dokumentasjon er viktig. (Siden jeg skriver så mye ned lurer jeg meg selv til å tro at jeg har bedre hukommelse enn jeg har.)

Sterilisering av glass.

Fremgangsmåte:
Kok opp vann og lag to kopper te: en til syltetøyet og en til deg selv. Kok opp bjørnebær i en kasserolle. Tilsett saften av 1 sitron og 1 dl ferdig trukket sort te. Pass på at du ikke trekker teen feil slik at den blir bitter og besk. Liker du ikke sort te kan også grønn brukes. Hvilken smak bør teen ha? Først og fremst en du liker selv og synes passer til. Jeg fant en sommerlig variant jeg hadde glemt jeg hadde. Den har smak av passjonsfrukt, mango og karamell. Smak deg fram selv til hva du liker! Når bærene er myke og møre nok tilsettes sukkeret. La det koke til det tykner, ca. 20 minutter. Er du utålmodig kan du tilsette kunstig pektin for å få litt fortgang i sakene. Hell på rene, steiliserte glass og forsegl lokket.

Ferdig resultat!

Te i syltetøy? Seriøst? Ja, det funker (så lenge du tar en te som passer med resten av ingrediensene). Det hadde nok vært stilig å prøvd å lagd gelè også, og fått en enda sterkere te-smak. Jeg kjenner te-smaken, men det er hovedsaklig fordi jeg vet at det er oppi. Det gir en fin attpåklatt-smak uten at det dominerer for mye. Og det er bra, for det ble et virkelig godt syltetøy (les: må prøves!).

Tags: 52 syltetøy

Sommer på etterskudd III

…og litt til

Jeg fremkallte den siste ferdige filmen min på fredag. Den viste seg å inneholde bilder helt fra jul! Men mesteparten av filmen var fra i sommer. Ikke alt som det var bilde av kan jeg huske å ha skjedd en gang.

Snø. Vinter 2011.

Sollys sett igjennom et trappetrinn.

Tilbud på skikkelig dårlige bøker i Sandnes.

To personer som går på isen på jordet. Kleppeloen, Vinter 2011.

Håland, Kleppeloen. Vinter 2011.

Aleksander. Vår 2011.

Et av de beste bildene på hele rullen. Sandvedparken, sommer 2011.

Jeg husket at jeg egentlig hoppet på dette bildet. Tydeligvis ikke. Foto: Aleksander.

Tags: analog, sommer

Det nærmeste jeg kommer girlpower (og selvdigging)

Hvorfor har jeg alltid malingsflekker på klærne, jord under neglene og blåmerker på leggene?

I sommer undret jeg meg over hvorfor jeg ikke kunne være som pynte-jentene (litt sånn som rosa-bloggerne). Jenter med pene grasiøse bevegelser som ikke mister gaffler på tærne. Som ikke har floker i håret (for ikke å snakke om å ha et hår som det er mulig å temme), som aldri svetter på treningsstudio.

De gamle støvlene ble tilslutt byttet ut.

Men så kom jeg på at jeg maler og pusser og sager, er ute i skogen og plukker bær til syltetøy. Og som det ikke er nok går jeg i tillegg på et studium hvor man gjør feltarbeid. Med andre ord: ut i skogen og gave. Eller å brøyte seg frem i einerkratt (som noen ganger er så tett at jeg vet ikke helt om jeg svømmer eller går). Ikke rart gifteringen er blitt så oppskrapete. Må jeg ofre min kreative skapertrang for å bli en jente-jente, så kan det bare være. Livet er for kort til å være overfladisk. Har jeg valget vil jeg heller være modig. Sånn som i dag: å tisse like ved en hoggorm (som jeg ikke så før etterpå)(Flaks jeg ikke ble bitt i rumpa!).

I aksjon: en typisk dag i felt.

Jeg ble litt glad når jeg klarte å karre meg opp på morenen.

Dette er nok det nærmeste jeg kommer Girlpower .

Tags: geografi, natur, tanker

DIY: Å pusse opp et gevir

Jeg har endelig fått pusset opp den stolen jeg begynte på en gang i fjor. Ting tar tid: i alle fall å tenke på at jeg skal gjøre det. Når det første kom til stykket var det ikke særlig vanskelig. Å male en trestol hvit er ingen kunst, men jeg var redd for å gå tom for maling, så jeg hadde litt til overs etterpå kan du si.

Jeg malte diverse ting hvite, det er en enorm tilfredsstillelse å male (ikke noe jeg gjør så ofte lenger). En av tingene som ble hvite var et hjort gevir som har ligget å slengt på peishyllen. Opprinnelig fant jeg det i en bekk i øvre Eidfjord når jeg var på feltkurs der i vår. Da var det fullt av grønske. Det gikk ikke bort til tross for sterke kjemikalier. Men se nå: som godt så nytt!

Før: ganske grønt. Selv om vasking fjernet en del, var det hele tiden litt for grågrønt.

Etter: Fint og hvitt.

Nå henger det over kjøkkenbordet sammen med den andre hjemmelagde kunsten. (Venstre vegg ovenfra: Rekvedbilde, akrylmaleri og et broderi av en gammel nintendokonsoll (alt lagt av meg), pluss to postkort. Høyre vegg: Det nye geviret og Aleksander sin eksamensoppgave fra Forus vgs).

For å gjøre noe ligende trenger du: Et gevir, maling (feks. vannbasert innemaling, akrylmaling eller lignende), skinnreim til oppheng, epoxy-lim og en spiker.

Tags: DIY, oppussing

Med stjerner i øynene

20/52: Oj oj, jeg runder 20! Store bilder har jeg også fått. Foto: Mor

Jeg har stjerner i øynene og stikkelsbær i fryseren. Hvilket syltetøy blir det?

Uke 34
Syltetøy no.20: Stikkelsbær-syltetøy med stjernefrukt

750 g stikkelsbær
2 stk stjernefrukt Carambola (ca. 210 g tilsammen)
1 dl vann
275 g sukker

Gir 3 glass syltetøy.

Fremgangsmåte:
Del stjernefrukten i små biter og skjær bort de ytterste spisse kantene (det som er selve spissene til stjernen), fjern stein og hard kjerne. Kok stjernefrukten med vann til vannet er kokt inn, ca. 10 minutter. Mos stjernefrukten lett med stavmikser før stikkelsbærene tilsettes. Tilsett ferdig renset stikkelsbær og trykk hull i bærene med en potetmoser, slik saften kommer ut. Kok opp, og tilsett sukker. La koke ca. 5-10 minutter til det har en passelig tykk konsistens. Gjør gjerne en marmeladeprøve for å finne ut om syltetøyet er tykt nok. Med stikkelsbær (særlig de litt undermodne), skal ikke det være et problem å få stivt syltetøy, siden de har et høyt innhold av pektin. Hell syltetøyet på rene og varme glass og forsegl lokket.

Lokket blir forseglet viss du bruker vanlige syltetøyglass (typisk de som du kjøper i butikken) og skrur på lokket når syltetøyet ennå er varmt. Når luften avkjøles trekker den seg sammen og på den måten skapes det et undertrykk i glasset, som gjør at lokket naturlig forsegles. Da vil syltetøyet være holdbart lengre.

Ferdig resultat!

Et godt syltetøy, men desverre druknet stjernefrukt-smaken litt i stikkelsbærene. Jeg kunne gjerne ønsket at de kom litt bedre frem, men stikkelsbær er jo også godt. Stjernefrukt er desverre ikke så tilgjengelig i Norge, og ikke er de fruktene du kjøper i butikken de mest saftige og fristende heller. Smaker godt gjør de jo, en litt syrlig tropisk-aktig smak som passer godt med stikkelsbær. Hadde jeg hatt mindre stikkelsbær i hadde nok smaken vært mer fremtredende.

Tags: 52 syltetøy

Sommer på etterskudd II

På et plan fornyer jeg mine elektroniske eiendeler (nei, ikke ny mobil). Jeg øver meg på å vende meg til min superfancy nye datamaskin. Wow, oppgradering fra xp til windows 7 med nye versjoner av nesten alle programvarer. Jeg har til og med Excel (Sorry Open Office: jeg måtte ha et bedre regneark)!

På et annet område går jeg tilbake i teknologi, og det er som et lite pusterom med analoge bilder. Dagens bilder er så hurtige: jeg har nesten ikke kommet hjem fra ferie før alle har sett alt jeg har opplevd og det er gammelt nytt. Jeg var å hentet bilder fra lab i dag: hos meg er det sommer enda.

I skogen på Randøy. Foto: Aleksander.

Knudaheio, Undheim. Jeg har en ting for å klatre på Arne Garborg. Foto: Aleksander (også neste bilde).

Aleksander oppdaget en viktig faktor å tenke på når man skal kjøpe bil.

En nyskjerrig sau. Foto: Aleksander.

Far plukker stikkelsbær hos mormor.

Fint lys og skygger på mine lår.

Film: Kodak ColorPlus 200

Tags: analog, sommer

Klissete litteratur

Bøker om syltetøy: klissete lesning med andre ord.

Jeg kjøpte noen engelske bøker om syltetøy. Men: bare så det er sagt, jeg lager mine egne oppskrifter. Det er hovedsakelig for å lære mer om hva som skjer når jeg lager syltetøy, hva gjør et syltetøy bra eller dårlig, slik jeg kan bedre forstå og lage bedre oppskrifter (forhåpentligvis).

Tags: 52 syltetøy, bok

Sommer på etterskudd I

Etter jeg var ferdig med 365-proskjektet mitt har jeg tatt noen ruller med film for variasjonen sin skyld. Analogt tar tid, og ekstra spennende er det å ikke vite hvilken film som man fremkaller. Jeg har ennå en film liggende som må fremkalles (og en ventende fra lab). Den ene begynte jeg på rundt nyttår og har ikke peiling på hva som befinner seg på første delen av filmen.

Det er strengt talt ikke bare jeg som har tatt bildene, Aleksander har også bidratt (særlig på akkurat denne filmen). Jeg føler vi har sendt postkort til oss selv og glemte hvor vi dro.

En leende hest.

Jeg vet ikke om bildet blir i det minste laget her, men jeg så to jenter som klapper hester.

Hest er best. Litt redd for at den skal sluke hele hånden min. Foto: Aleksander

Bryllup til Anne-Ragnhild og Henrik. Foto: Aleksander.

Blåbær. Foto: Aleksander.

Matilde. På en stein. Jeg prøvde å hoppe, men begynte å le. Foto: Aleksander.

Supermannen min (ja jeg er gift med han).

Film: Ilford Pan 100

Tags: analog, foto, sommer

Se så fine melon(er)!

19/52: En ny smak.

Melon-syltetøy er visstnok en fransk greie. Jeg tenkte opprinnelig å prøve vannmelon i et syltetøy, men med nærmere ettertanke (og litt lesing/research) har jeg (foreløpig) kommet frem til at det kanskje ikke er det mest egnede frukten. Jeg prøver jo ikke å sabotere for meg selv med vilje, jeg håper jo at resultatet skal bli godt. Men se, det finnes også andre fine meloner!

uke 33
Syltetøy no. 19: Melon-syletøy med Cantaloupe-melon

Min melon var omtrent så stor.

1 liten cantaloupe melon (ca. 800 g totalt med skall)
saft fra 2 sitroner
100 g sukker
2-3 ts pektin

Gir 1 glass syltetøy.

Isskje: Et triks som viste seg å fungere ganske effektivt.

Fremgangsmåte:
Når man lager syltetøy av melon bør det brukes meloner som har oransje farge på fruktkjøttet, slik som cantaloupe-melon. Skjær melonen i to og grav ut frøene i midten. Grav ut det oransje fruktkjøttet. En isskje, eller melonskje passer fint til denne oppgaven. Kutt bitene mindre om nødvendig. Legg fruktkjøttet i en kasserolle og kok opp. La det koke til det er mørt og blir litt grøtete, ca. 10-15 minutter. Mos bitene med en potetstamper og tilsett saften fra sitronene. Tilsett sukker og la det koke til alt sukkeret er oppløst. Siden melon inneholder naturlig lite pektin, må det tilsettes pektin (gjerne i form av pulver), som bidrar til å stivne syltetøyet. Tilsett dette mot slutten av koketiden. Hell på rene og varme glass og forsegl lokket.

Fargen ble sterk oransj og veldig fin.

Ferdig resultat!

Dette var enormt godt, og bør ikke være noe franskmennene holder for seg selv. Jeg tror definitivt jeg skal lage det igjen, kanskje også blir det flere glass. Passer sikkert veldig godt sammen med vaniljeis!

Tags: 52 syltetøy

Fødselsdag

Jeg har tidligere sagt at jeg har et ambivalent forhold til fødselsdager, særlig min egen. Ikke vet jeg hvor denne motviljen kommer fra. Jeg har jo ikke helt enda begynt å merke tyngdekraftens drag på visse kroppsdeler, selv om antydning til sinte-rynker i pannen stresser meg noe. Ikke må jeg begynne med øyekrem helt enda heller, (selv om neste år kan jeg feire dagen med gynekologisk undersøkelse) og det er enda litt tid igjen før jeg begynner å runde opp til tretti.

I dag er det X antall år siden jeg ble født, og selv om jeg prøver å glemme min egen alder (hvor kult hadde det ikke vært å ikke vite hvor gammel man er?), så er det akkurat som det har etset seg inn med svipenn på netthinnen.

“Hurra” Foto: Aleksander S. Larsen

Gratulerer med dagen. Jeg vil at dagen skal forbigås i stillhet. Jeg er jo bare en dag eldre, ikke sant? Jeg føler meg sytti, eller i det minste i siste halvdel av tjueårene. Minst.

Tags: livet