Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Ny neglelakk for en mer fargerik hverdag.
Jeg vet ikke hva jeg liker å gjøre.
Jeg prøver å øve meg på å bli glad i livet.
Kom med tips! (som ikke inkluderer strikking eller syltetøy)
Hva er fint med hverdagen nå igjen? Jeg har glemt det.
neglelakk gjer dagen betre ja:) helst freshe farger! tv-kveld med stearinlys, tur i regnklær og å lesa ei gode bok med kakao:) det er fine ting!
Sykle, svømme, gå på tur, klatre i trær, spise god mat, se film, klemme på en du er glad i, lese bok.
Ein god kopp kaffi, baka bolle på ein tirsdag, skøytetur ein kald&klar vinterkveld, ein bukett blomster på bordet, skriva et brev til någen (meir elle mindre) langt vekke… Det gjelde å samla og fokusera di gode, små øyeblikkå – det e di som gjer kverdagen best