December 13th, 2011 10:00 by matilde

2.forsøk

36/52: Dette er faktisk ekte marmelade!

Første forsøk gikk rett i dass, bokstavelig talt. Jeg innså midt inni at jeg hadde gjort en feil som ikke var mulig å rette opp. Sånn er det noen ganger når man lager sin egen oppskrift. Fordelen er at man vet hvordan man ikke skal gjøre på 2.forsøk.

Uke 50
Syltetøy no. 36: Klementinmarmelade

ca. 1400 g klementiner (med skall og det hele)
saft av 2 sitroner
ca. 750 g sukker

Gir 3 glass marmelade.

Klementinene kokes først hele.

Første forsøk. Det ser fint ut, men resultatet ble mislykket allerede før jeg var ferdig (men lyset var ennå godt – dagene er så korte!).

Andre forsøk, oppkuttet klementinskall.

Fremgangsmåte:
Denne marmeladen er litt tidkrevende, men forhåpentligvis er vil du synes at resultatet er verdt strevet og tiden. Start med å vaske klementinene godt. Kok dem hele i vann (skal dekke ca. alle, de har en tendens til å flyte). Kok dem på middels varme i ca. 1-1/2 time, til de er myke. La dem avkjøle seg helt i vannet (gjerne over natten). De vil bli litt bulkete og innhulte. Ta vare på kokevannet. Skjær de avkjølte klementinene i to og skrap ut innmaten. Pass på å få ut mest mulig av det hvite (albedo), som kan gi en grumsete utseende på den ferdige marmeladen. Legg skallet for seg og legg resten av innmaten i en bolle. Skallet skjæres i tynne strimler (eller små biter -alt etter hva man liker). Fruktkjøttet siles i en sileduk. Legg skallet sammen med 5 dl av vannet som klementinene kokte i, og kok opp. La det koke til skallet er mykt. Det skal være så mykt at viss du gnir det mellom to fingre vil det løse seg nesten helt opp. Vei skallet og vannet, sammen med jusen fra fruktkjøttet, som nå blandes oppi. Tilsett sukker etter hvor mye vekt som massen har, forholdet mellom sukker og frukt er høyere i marmelade og gelè enn i syltetøy – alt mellom 75% – litt over 100 % sukkermengde kan brukes (50-50 sukker og frukt ble brukt her). Tilsett sukker og rør det godt inn. Tilsett sitronsaft. Kok opp på ny og la det koke til massen når et tykningspunkt. Dette kan være vanskelig å se, bruk termometer eller ta en marmeladeprøve (strek i syltetøy på tallerk). Når marmeladen er ferdig helles den på varme, rene steriliserte glass hvor lokket forsegles.

Ta vare på skallet.

Et silestativ.

Koking av klementinskall.


Ferdig resultat!


Selv om det ser ut som det bare ligger klumper av skall her, ble resten av syltetøyet så lyst at det nesten ikke kommer frem på bildet. Se heller på glasset, det er nærmere virkeligheten.

Er det lov å ombestemme seg? Jeg har jo tidligere sagt at jeg ikke liker marmelade. Jeg har også innsett at det som jeg hevdet var den første marmeladen strengt talt ikke var det (men jeg jobber med saken/oppskriften). Uansett; jeg tror at klementinmarmelade kan være min inngangsbilett til en større verden av marmelade – en grei tilvenning, søt med milde bitre undertoner. Godt ja, på andre forsøk.