Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Husker du at vi risset inn forbokstavene våre i sommer?
15.august 2010
Slik ser det ut nå; etter en forskjell på 202 dager. Det ser enda forholdsvis ferskt ut i forhold til de andre merkene. Jeg har et håp om at jeg kan komme å se på det om 20,2 år. Forutsatt at treet forsatt står der da.
6.mars 2011
Tags: Aleksander, Bergen
Det sa Aleksander uken før vi flyttet inn sammen. For 2,5 år siden hadde vi bare vært sammen halvparten av tiden som har gått i dag; og jeg synes allerede han var et funn. Hurra for kjærligheten; I dag har vi vært kjærester i 5 år. Jeg slår et slag for hverdagsromantikken (Kjenner jeg oss rett kommer feiringen i hovedsaklig til å foregå på bloggen).
For tusen år siden; når vi kapp-sparte på hår.
Foto: Tore Myrstad.
En morsom historie: Nå vi hadde vært forlovet i et halvt år sendte jeg en melding til Aleksander. Jeg husker ikke ordrett hva som stod men noe i denne duren; Hurra, idag er det et halvt år siden vi forlovet oss, eg er heldig som har deg. Elsker deg etc. Forholdsvis raskt fikk jeg svar: Ditto. Gudskjelov at jeg har funnet noen som får meg til å le!
(og noen ganger gråte)
Fine mann, kjæreste og bestevennen min!
Tags: Aleksander, livet
Ha det bra! Jeg drar til fordel for fire uker i isøde.
Jeg har hatt lyst å dra til Svalbard lenge. Nå er kofferten pakket og klar, jeg håper jeg ser lyset (bokstavelig talt). Jeg gleder meg til: å bo i brakke, se nordlys og isbjørn (lista ligger høyt) mørketid (det lille som er igjen før sola kommer tilbake), føle meg helt i utkanten av sivilisasjonen og være så langt nord jeg noensinne har vært.
Jeg kommer til å savne stavmikseren min, hjemmelagd syltetøy og Aleksander (selvfølgelig). Mange har spurt hva han skal gjøre mens jeg er bortreist. Han skal bortsett fra å lage middag selv (jeg har skrevet middagsliste for hva han skal spise en måned frem i tid), hovedsaklig dette:
God tur til meg!
Tags: Aleksander, geografi, reise, Svalbard
Hurra, Aleksander er 23 år i dag!
I presang av meg fikk han blant annet en Star Trek kopp (nerd som han er ble han faktisk så glad som bildet tilsier).
Live long and prosper!
Noe av det beste ved å ha bursdag på en lørdag er at det er nok av tid til å spise frokost i sengen.
Tags: Aleksander
Aleksander kjøpte et analogt Praktica-kamera på vår bryllupsreise i sommer. Han tar en film i ny og ne; og jeg blir naturligvis fotografert en del Som er ganske greit, siden jeg ikke har så mye bilder av meg selv og ofte ikke er særlig fotogen, samt en del rare påfunn og sprell blir foreviget. Her er noen av mine favoritter:
Et av de første bildene i Budapest.
Plukke hylleblomster for å lage hylleblomstsaft.
I vaskekjelleren i leiligheten.
Jeg fotograferer et eller annet super-interessant.
Hjemme på Klepp.
Marka, Verdalen.
Jeg tester ut mitt analoge Praktica.
Innflytting i leiligheten; servise på hele kjøkkengulvet.
Kleppeloen.
Å vaske en flaske.
Innflytting; sortering av Agatha Christie-bøker.
Alle foto av Aleksander .
Tags: Aleksander, analog, foto
Det går mye i advent (og delvis jul, selv om jeg ikke liker å ta hele julen på forskudd) på bloggen for tiden. Men i morgen er det allerede andre søndag i advent.
Julestjernen sett utenfra. Helt i bakgrunnen skimtes det juridiske faktultet (en liten digresjon: jeg har funnet at vi bor så nært Universitetet at jeg kan snylte på deres nett når jeg er hjemme i stua).
I dag har alle mine fire kamera fått vært ute på luftetur (dog ikke alle samtidig). Jeg hadde ikke gått forbi lille Lungårdsvann på lenge, og til min overraskelse (til tross for at det nå har vært minusgrader i flere uker) var vannet frosset og man kunne gå på det (og det måtte jeg jo prøve). Ikke forstår jeg hvorfor folk klager på kulda; det er jo med skikkelig vinter man kan gjøre kjekke ting som gå skøyter midt i Bergen sentrum (definitivt snø og is over regn).
Glad! Det var faktisk ikke så kaldt ute i dag; det bikket faktisk litt over null i dag. Å gå ute i 0,5 plussgrader tok jeg meg i å tenke: “Det er jo nesten litt vårlig ute”. Hva kan jeg si? Jeg liker vinter (skikkelig vinter vel å merke).
Det var veldig mange ute å gikk på vannet, og noen med skøyter. Jeg skulle ønske jeg hadde mine liggende her i Bergen.
De hadde pyntet fint til jul (like fint som i fjor).
Inspirert av å lese Ragnhild sin blogg, kom jeg på at det var nelliker i skapet mitt også.
Aleksander er forresten blitt voksen (i følge han selv); fordi han har kjøpt sitt eget fenalår. Gjett hva som lukter i hele kjøleskapet vårt (men når jeg tenker over det så lukter det nellik-appelsin i stua, så vi er kanskje skuls).
Tags: Aleksander, Bergen, jul
Aleksander tror han har ellve datamaskiner (i leiligheten vel og merke). Lengre har han ikke komt, før vi har komt ut av tellingen. Jeg har kommet frem til at det er en rekke fordeler med å bo sammen med en nerd; blant annet umiddelbar og gratis (nesten; noen ganger koster det et kyss) PC-hjelp. Til tross for at jeg kanskje stiller dumme spørsmål om hvor stort Internett er, og ikke forstår hvordan datamaskiner koblet i nettverk kan virke når jeg kun har en ledning som er koblet til min data og det er den som går til strøm, er det også lett å bli påvirket. Sammenlagt har jeg etterhvert sett mer serier som omhandler romskip (Battlestar Galactia, Starwars, Star Trek (både film og serie)), enn sko, sminke og sykehus. Og jeg merker at stadig mer fremmed termenologi sniker seg inn (i stedet for å si at noe er treigt eller sent, refererer jeg istedet til Slowpoke).
Fikse min data, noe som forekommer ganske ofte.
(Og bortsett fra datamaskinene har han jo en rekke tv-spill-bokser.)
Hvem vet hva som blir det neste? Kanskje jeg begynner med å avslutte blogginnlegg med Live long and prosper?
Tags: Aleksander, internett
Denne uken har bestått av skru og pakke opp, vaske og rydde og høre på gravemaskiner. Men å komme i orden, bo i alle rom (og ingen fellesrom) og bestemme (nesten) helt selv er mye kjekkere enn jeg hadde forventet.
En sofa fra Ikea (Luksus! Sofa øker livskvaliteten. Vi har til og med plass til to personer som tar en middagslur. Hvis vi hadde tatt middagslurer).
Vi har gått en del ganger bort til gjennvinningsstasjonen for papp.
Aleksander skriver poesi på kjøleskapet.
Utsikt: De graver store hull rett utenfor; det bråker.
Brostein-lappeteppeveier.
Jeg har tilfeldigvis hengt opp speilet akkurat hvor ettermiddagssolen reflekteres og lager regnbuer på sengen.
En av de fine tingene med å gifte seg; kjøkkenmaskiner gjør baking kjekkere.
Fisheyemorro; men jeg hekler et teppe også.
Tags: Aleksander, interiør, strikk
I påvente av bryllupsbilder, kommer istedet en lang bildepost med noen av bildene fra bryllupsreisen; og jeg tror for en gangs skyld at det finnes flere bilder av meg enn av Aleksander fra denne turen (jeg holder nesten på å bli linselus av å være forran kamera i bryllupet og ikke bak).
Ungarn var spennende, med et utrolig vanskelig språk (trolig fordi det ikke minner om noe jeg har lest før, og fordi de har veldig få låneord). Det eneste ordet jeg lærte var nem som betydde nei. Jeg liker å feriere i øst-Europa; særlig siden vi blir tatt for å være innfødte av stort sett alle; også turistene spurte oss om veien, som vi itillegg kunne forklare. En forkledning i form av hokkisveis og ikke-eksisterende hvite tennissokker i sandaler pluss manglende synlig mage-taske og solhatt hjelper nok også på.
Bondelandskap fra flyet.
Barfot; det var veldig varmt.
Vi leide en leilighet i en husgård med vanlige mennesker.
Jeg følte litt jeg var med i en film.
Naboen flettet kurver om dagene.
Hei hei hallo; inne i leiligheten.
Aleksander var her også, men han var mer opptatt av å skjekke internett enn å spionere på naboene.
Gatekunst; noe det var masse av i hele byen.
En overfylt balkong.
Veldig mye spennende og gammel arkitektur.
Metro; Budapest hadde angivelig det nest eldste etter London sitt system.
Sliten, men glad!
Nesten alle hadde sånne blomster i vinduene.
I gamle fasader kunne man, viss man var heldig, se gamle kulehull etter diverse fientlige samfunnsforhold (jeg tror ikke det var noen på dette bildet dog).
I en butikk hvor vi ikke fikk kjøpe bananer (kassadama gjorde tommel opp når Aleksander la de tilbake på plass igjen), hadde potetene ansikt.
Jeg tok bilde av kumlokk; det er på høyde med hva turistene i Bergen liker å gjøre.
Trikk utenfor markedshallen.
1000 tea: En tebutikk/kafè med morsomme collager og veldig god te.
Te-serveringen minnet litt om gjør-det-selv prosjekter.
Ungarnske broderi-duker.
Hurra; Masse gule bygninger over alt!
Og fine bortgjemte gjennomganger med glassmaleri.
En mann som malte på veggen.
Når vi gikk forbi samme sted noen dager senere var mannen vekk, og bildet ferdig.
Nytt sengetøy; kjøpt brukt i kilopris.
Aleksander beundrer barten.
Gatekunst.
Taket utenfor Statsoperaen.
Å være gift innebærer å kjøpe matchende klær; ikke noe ekteskap uten.
En litt sliten mann.
Fat and happy!
Fine illustrasjoner på en butikk; hvor Aleksander kjøpte en veske laget av gamle sykkeldekk.
Et nytt bilde til samlingen; “Aleksander imitere statuer”.
Opp alle trappene til St. Stefans basilikaen.
Budapest (men egentlig bare Pest).
En is som er en blomst; eller motsatt.
Nasjonalgalleriet; det kjekkeste var i begynnelsen og derfra gikk det bare nedover.
Aleksander kjøpte et analogt kamera; Praktica!
Jeg og fikk prøve!
Marked; vi fant ingenting å bruke pengene på. De solgte hovedsaklig gamle mobiltelefoner, undertøy (ja, faktisk), halvsmeltet sjokolade og mengder av kindereggfigurer.
To glade og trøtte, og litt klamme av varmen.
Det gikk greit for de har øl med geiter her.
Og brukbar cappuccino.
Men det er deilig å være hjemme i kjølige svale sommer-Norge igjen!
Tags: Aleksander, bryllup, foto, reise
Fantastisk dag!
(flere bilder senere)
Tags: Aleksander, bryllup
No comments, yet