Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Jeg har min siste eksamen neste uke og lever akkurat nå mer inni mitt eget hode enn utenfor. Grunnlovsdager og slike ting har visst gått meg hus forbi. Vi satser på at bunaden kommer på i løpet av 2013.
Uansett: Gratulerer med dagen Norge!
I fjor skrev jeg et innlegg om hva jeg har gjort på 17. mai de siste årene. Det kan du lese her.
Tags: årstider
Nå når høytiden synger på siste verset, og butikkene snart åpner igjen, må jeg innrømme at dette er den lateste påsken jeg har vært borti. Og da teller jeg med den påsken jeg lå strekk ut på sofaen en uke med influensa. Bortsett fra en årlig tur til Sirdalen har det ikke vært mye påskestemning å spore, og jeg tror jeg har sovet til over 11 samtlige dager. Vi får ta det igjen neste år og si at jeg har vært på lading til siste innspurt av studieløpet.
Litt sol og morsjon har kroppen heldigvis fått. Foto: Aleksander
Aleksander på toppen av Dalsnuten.
Genseren til Aleksander begynner å ta form, selv om jeg måtte rekke opp mønsteret 2 ganger! (irritasjonsmoment)
Vår nye hjemplass. Sånn ser det ut 5 minutter fra leiligheten.
Utstilling i Sandnes (men mer om det senere). Foto: Aleksander
Jeg startet påskeferien med en hyggelig migrene og snø. Men i dag har det vært sol, og biter av puslespillet har falt på plass. Plutselig var påsken her. Jeg tror jeg runder av med å si god påske eller “me må ha ti te å feira våren” som butikkdamene på Jærhagen sier.
Jeg er lei av vinter og lei av å fryse (boksen på veggen blåser ut deilig varme!).
Snø i april?
10 minutt senere var det sol igjen, bra jeg tok med ALL-VÆRS-jakken.
Litt gal, litt stressa. Litt mer optimist (!).
Tidligere:
Påske 2009
Påske 2010
Påske 2011
Februar forsvant hurtig forbi på en sein måte, men mars bare fløy av sted. Plutselig var nesten alle krokusene avblomstret før jeg hadde rukket å registrere at de i det hele tatt hadde sprunget ut. Vår er likevel min favoritt, det er like magisk å stille klokken hver gang. Jeg hadde nesten glemt hvor spennende det kan være å leve!
Jeg trives absolutt best på denne siden av vinteren. Morgenlyset er kommet tilbake inn i leigheten. Etter X antall dager med regn (som jeg tror er et tosiffret tall) er det deilig å oppdage at himmelen kan være blå. Jeg måtte til og med gå uten jakke noen minutter i dag fordi jeg ble så varm.
Bergen kan vise seg fra sine finere sider også, selv om jeg ofte ikke forstår hvordan folk klarer å være lykkelige her.
Jeg gikk forbi monogrammet som vi risset inn en sommer.
Jeg er alltid litt redd for å ta gledene på forskudd, men dette ser jeg på som sikre vårtegn.
Det er travle tider og det har blitt mange svippturer til Rogaland i det siste. Solen har endelig tittet frem i Bergen igjen, og jeg ser hvor skitne vinduene plutselig er. Den varmer litt svakt og jeg føler våren er i anmarsj. Hei fredag! Fire dagers helg bør ikke bli en vane.
Himmelen er jo blå jo!
Tags: årstider
I dag glemte jeg hvilket år det var (2012 eller 2013? liksom), jeg blir forvirret ved årskifter og tror jeg er eldre enn jeg er (tar meg selv i å glemme at jeg enda er i den nederste halvdelen av 20-årene). For nøyaktig ett år siden var jeg her, jeg savner det egentlig ikke. Jeg glemmer hvem jeg er for langt hjemmefra.
Longyearbyen, februar 2011.
5.februar 2012 er det snø i Bergen. Jeg har sove-vondt i nakken, arme riddere og en bolle i ovnen (bokstavelig-, ikke billedlig talt) og venter på vår. Det er søndag. Hva er din unskyldning?
Noen ganger tror jeg egentlig at jeg ikke liker sommeren, og er et vintermenneske. Det er stort sett i den lyse halvdelen av året. Jeg bryr meg ikke så mye om hvilken temperatur det er ute, så lenge det er varmt nok inne. Det er lyset som bryr meg mest. Snart er februar rundt dørene. Februar er som november for meg.
Det mest begivenhetsrike som sjedde i våken tilstand (i drømme er der det skjer) var dagen Aleksander vasket tastaturet sitt.
Tags: Aleksander, årstider
Etter å ha bladd meg tilbake i gamle blogg-arkiv, ser det ut som jeg ubevisst feirer grunnlovsdagen kun i partallsår. Hva gjorde jeg i 2007 og 2009? Jeg husker ikke, jeg har kun noen vage minner (til tross for edru tilstand) om skuffede forventninger.
17.mai 2006: Russ. Mitt russenavn var Pulverhonning. Fordi jeg engang trodde en boks med honning (som inneholdt sukker, honningen var oppspist) var honning i pulverform.
17.mai 2008: Jeg gikk med lilla converse-sko til bunaden (hvor en tannlege-student i toget til og med pekte og lo, bokstavelig talt).
17.mai 2010: En pause mellom slagene hjemme på Sandnes.
2011; oddetallsår. Dette lover bra. Skulle årets feiring gå i glemmeboken (eller at jeg mot formodning forsover meg til toget), har jeg ennå friskt i minne lørdagens begivenheter. Et helt asenal av buekorps trappet opp på dørstokken vår (en irriterende journalist prøvde til og med å komme innenfor), for å se vara-ordføreren avduke en statue. Neste gang skal jeg være bedre forbredt: med hatten på plass og innøvd vinking.
Avduking av statue i typisk bergensk ånd. Eneste som manglet var fyrverkeri og ordfører-smykket.
Gratulerer med dagen!, som de voksne sier.
Tags: årstider
For anledningen: gule kanelboller.
Systue: Far lapper bukser og lillesøster Maren syr skjørt. Frasen som går hyppigst igjen i mitt barndomshjem er : Se hva jeg har laget!
Hyttetur til Sirdalen og Skreå.
Litt i det minste laget med snø.
Aleksander stor-trivs, som vanlig.
Hei hallo, selvportrett på skitur (glasset avslører alltid).
Hjemme hadde våren kommet i mellomtiden.
Tre av fineste tingene med Jæren: stein, hav og himmel.
Rekved, en vinn-vinn situasjon: rydding av strendene mot gratis materiale. Som man kan bruke til f.eks. lage et bilde eller bygge et bord.
Jeg har laget mitt første møbel!
Gule frokost-egg.
Påsken er kanskje den høytiden jeg liker best. Denne var fortreffelig: ingenting å utsette på været (plutselig var det nesten sommervær), men det er problematisk at den går så alt for fort (jeg skulle gjerne gjort så mye mer og truffet flere folk). Nå står hverdagen og alle uunngåelige gjøremål som er blitt utsatt til etter ferien; plutselig var den over og jeg må ta fatt på livet igjen.
No comments, yet