Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Utsikt fra Løvstakken.
Foto: Aleksander.
Den tingen jeg kommer til å savne mest med Bergen er byfjellene. Dette til tross for at jeg nesten har vært mer på dem de to siste månedene enn alle fem årene tilsammen. Det har vært deilig vær i Bergen!
Men: jeg har ennå tilgode å ha gått Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Rundemanen, Sandviksfjellet og Vidden. Jeg tror neppe jeg klarer alle før jeg flytter.
Jeg trives absolutt best på denne siden av vinteren. Morgenlyset er kommet tilbake inn i leigheten. Etter X antall dager med regn (som jeg tror er et tosiffret tall) er det deilig å oppdage at himmelen kan være blå. Jeg måtte til og med gå uten jakke noen minutter i dag fordi jeg ble så varm.
Bergen kan vise seg fra sine finere sider også, selv om jeg ofte ikke forstår hvordan folk klarer å være lykkelige her.
Jeg gikk forbi monogrammet som vi risset inn en sommer.
Jeg er alltid litt redd for å ta gledene på forskudd, men dette ser jeg på som sikre vårtegn.
På lørdag var vi på VilVite her i Bergen, som kompensasjon for Aleksander sin nye gamle datamaskin (fy, enda en?) som han kjøpte uten jeg visste det (les: som han kjøpte uten lov). Jeg filmet noen av opplevelsene her – det er gøy å filme, men enda kjekkere å redigere! Et deilig avbrekk fra fotografering, selv om jeg ikke føler jeg behersker redigeringsprogrammet noe særlig. Øvelse gjør mester.
Tags: Aleksander, Bergen, lek, video
Den har vært så lunefull i det siste. Jeg har et ambivalent forhold til å bo i by. Og selv etter nesten 4 år får jeg enda klaustrofobi av fjellene, jeg har ennå ikke gitt etter for Stolzekleiven. I stedet vil jeg heller løpe mot en strak horisont, hvor hav og himmel møtes. Jeg lengter etter stillheten som overdøver mine egne tanker.
Bergen, jeg tror jeg vil ha en pause.
En skitten og sliten hånd. Feltarbeid er hardt arbeid.
Jeg strikker lue i påvente på mer tid til å begynne på større proskjekter. Jeg tror det kan lønne seg: i dag frøs jeg med 2 lag ull og topplue. Hurra for sommeren!
Husker du at vi risset inn forbokstavene våre i sommer?
15.august 2010
Slik ser det ut nå; etter en forskjell på 202 dager. Det ser enda forholdsvis ferskt ut i forhold til de andre merkene. Jeg har et håp om at jeg kan komme å se på det om 20,2 år. Forutsatt at treet forsatt står der da.
6.mars 2011
Tags: Aleksander, Bergen
Å gå fra snøstorm på Svalbard, til bar bakke og joggesko (og regn/sludd) i Bergen.
Foto: Katrin Lindbäck
Men ikke minst; det finnes også andre fine ting med å være hjemme (borte bra, hjemme best): traktekaffi, å vente på noe nytt i posten, strikketøy og rote så mye man vil på kjøkkenet.
Det går mye i advent (og delvis jul, selv om jeg ikke liker å ta hele julen på forskudd) på bloggen for tiden. Men i morgen er det allerede andre søndag i advent.
Julestjernen sett utenfra. Helt i bakgrunnen skimtes det juridiske faktultet (en liten digresjon: jeg har funnet at vi bor så nært Universitetet at jeg kan snylte på deres nett når jeg er hjemme i stua).
I dag har alle mine fire kamera fått vært ute på luftetur (dog ikke alle samtidig). Jeg hadde ikke gått forbi lille Lungårdsvann på lenge, og til min overraskelse (til tross for at det nå har vært minusgrader i flere uker) var vannet frosset og man kunne gå på det (og det måtte jeg jo prøve). Ikke forstår jeg hvorfor folk klager på kulda; det er jo med skikkelig vinter man kan gjøre kjekke ting som gå skøyter midt i Bergen sentrum (definitivt snø og is over regn).
Glad! Det var faktisk ikke så kaldt ute i dag; det bikket faktisk litt over null i dag. Å gå ute i 0,5 plussgrader tok jeg meg i å tenke: “Det er jo nesten litt vårlig ute”. Hva kan jeg si? Jeg liker vinter (skikkelig vinter vel å merke).
Det var veldig mange ute å gikk på vannet, og noen med skøyter. Jeg skulle ønske jeg hadde mine liggende her i Bergen.
De hadde pyntet fint til jul (like fint som i fjor).
Inspirert av å lese Ragnhild sin blogg, kom jeg på at det var nelliker i skapet mitt også.
Aleksander er forresten blitt voksen (i følge han selv); fordi han har kjøpt sitt eget fenalår. Gjett hva som lukter i hele kjøleskapet vårt (men når jeg tenker over det så lukter det nellik-appelsin i stua, så vi er kanskje skuls).
Tags: Aleksander, Bergen, jul
Da jeg våknet og tittet ut vinduet i dagmorges var dette jeg så:
Det er snø i Bergen; den tidligste på 37 år, slik har det ikke sett i oktober siden 1973.
Aleksander på vei til skolen.
Innetempereraturen kryper nedover sammen med utetemperaturen. I leiligheten hjemme var det mellom 13 og 15 grader når jeg kom hjem i ettermiddag.
Og den er her enda!
Første mai brukes ikke til tog; det spares til 17.mai (lurer på om toget har røde eller blå seter?). Vi har spist boller og hørt på Casiokids. Når jeg kom inn var tærne mine grønne (av kulde).
Våren er her også; selv om det er kaldt med vind.
Min yndlingsvenn og meg, på eventyr sammen.
Gatekunst jeg ikke hadde sett før (uten kommunistisk budskap for engangsskyld).
Bergen er fint. (for kjenninger; gjett hvor?)
Utekonsert med Casiokids. Kaldt.
Universitetet i Bergen, med egen logo nedfelt i fotgjengerfeltet opp til Høyden.
Ettermiddagssol på Møhlenpris.
Tags: Aleksander, Bergen, musikk
Tilbake i Bergen, hvor rommet mitt holdt samme temperatur som et kjøleskap og de liker å salte (bare for å opprettholde fuktigheten på brostenene når det ikke regner). Første uken i 2010 starter bra med et aldri så lite tannlegebesøk. Jeg har trukket min første ( og desverre ikke min siste) tann. Det fine er at tannlegeskrekken ser ut til å minke proposjonalt med antall besøk.
Men det finnes også andre hyggelige begivenheter. En ny stol har fått flytte inn hos meg. Jeg fikk/vant den av Astrid på bloggen hennes. Den viste seg å passe inn nyansemessig enda bedre enn jeg trodde.
No comments, yet