Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
I dag heier jeg på geografer og geologer på tur med NRK!
I fjor sommer var NRK med på feltkurs i Norge på tvers -det samme jeg var med på denne sommeren (jeg kom heldigvis ikke på tv – en mer snøvlete stemme skal man lete lenge etter). Nå har det blitt en Ut i Naturen-episode. Har du lyst å lære mer om geografi, geologi eller oppleve min reiserute, se episoden her.
Ikke glem 52syltetøy give-away!
Tags: geografi, jeg heier på
Det nærmer seg slutten av året, jeg oppsummerer 2011 på samme måte som i fjor, bare med litt andre tema. Først ut er geografi: 4 årstider i felt. 2011 har vært det store feltarbeidsåret.
Vinter
I februar var jeg på utveksling på Svalbard. Foto: Katrin Lindbäck
Jeg var oppå et par breer (tur til Larsbreen og Trollsteinen).
Vår
Det ble vår og jeg reiste tilbake til Bergen.
Til mitt eget feltarbeid til masteroppgaven min på Bjorøy og Tyssøy.
Jeg observerte mye rart, både relevant…
…og ikke fullt så relevant.
Flere ulike datainnsamlinger ble utført.
Mye tid ble tilbragt i skogen.
På Svalbard fant jeg ut av at jeg hadde Raynaud’s syndrom.
Enda flere feltobservasjoner ble foretatt.
Og jeg fikk også noen nye venner!
I slutten av Mai reiste jeg tilbake til Eidfjord for å være feltkurs-assistent.
Sysendammen.
Vakre Hæreid (eller Lægreid eller Hjølmodalen, husker ikke akkurat hvor i Eidfjord dette bildet er tatt).
Geografer i felt, kartstudier.
Alle sammen, meg i midten forran.
Sommer
Det ble sommer og nok et nytt feltkurs: Norge på tvers.
Refviksanden, ved Måløy.
Kjemisk erosjon.
Sedimenter fra en myr; Russer-bor (Det er lignendes greier jeg har analysert i felt)
Løsmasser er livet!
Vi fikk med en flom på kjøpet også når vi reiste bort til Østlandet.
Norske skoger.
Jeg fikk tilsamen over 100 myggstikk på turen, hvorav 90 var i ansiktet.
Enda mer løsmasser.
Tilslutt det berømmelige sandtakløpet, noe av det verste jeg har vært med på.
Etter feltkurset ventet enda mer feltarbeid i Bergen; borring av sedimentkjerner. Bildet er fra mitt feltområde som vi ikke samplet før i august (og du-verdenen for et slit det var: flåtetrekking gjennom myr i over 12 timer, hvor flåten også måtte krysse et annet vann for å komme frem er ikke noe som ønskes gjentatt).
Det geografiske høydepunktet kom likevel ikke før vi reiste innom Forsand for å se på Esmark-morenen.
Typisk norsk sommer; ullgenser og shorts.
Jeg glemte visst at det geografiske høydepunktet ikke var å se Esmark-morenen, men å tisse på den (Finn Matilde på bilde).
Høst
Tilbake til Bergen og Bjorøy. Det er jo ganske fint i felt da! Bjorøy sett fra fastlandet.
Kartlegging på Tyssøy.
Jeg fant den manglende morenen!
Harde dager med feltarbeid.
Slik man graver ligger man. Eller? Jeg har en tendens til å blande ordtak og uttrykk.
Store Hellervatn.
I allefall i fint vær, hvor jeg kan ha ute-time istedet for å sitte på lesesalen og pådra meg firkantede øyne og musearm.
Og det var det året i felt!
To ting som gjør hverdagen på lesesalen litt bedre (forutenom dårlig webcamera):
Harry kontorrekvisita: En usb-koppvarmer som holder kaffien varm nok til den er drikkende, når jeg glemmer den av (noe som skjer ofte).
Geohumor: Bjorøy park som i Jurassic Park pga. funn av stein som er like gamle som dinosaurer.
Høst er den fineste tiden å være i felt, forutsett oppholdsvær. Huggormene har gått i hi (men ikke froskene. Jeg vet ikke hvem som ble mest skremt av mitt overraskende hyl -jeg eller frosken?). Det er mindre ferie-hyttefolk også, noe som betyr at det er lettere å forbli usett. Jeg føler meg nemlig nesten litt mistenksom kriminell av typen begrave-et-lik når jeg trasker rundt med en svær spade.
Hva er det med at jeg alltid kler for mye på meg?
Støvler er standard.
Hvorfor har jeg alltid malingsflekker på klærne, jord under neglene og blåmerker på leggene?
I sommer undret jeg meg over hvorfor jeg ikke kunne være som pynte-jentene (litt sånn som rosa-bloggerne). Jenter med pene grasiøse bevegelser som ikke mister gaffler på tærne. Som ikke har floker i håret (for ikke å snakke om å ha et hår som det er mulig å temme), som aldri svetter på treningsstudio.
De gamle støvlene ble tilslutt byttet ut.
Men så kom jeg på at jeg maler og pusser og sager, er ute i skogen og plukker bær til syltetøy. Og som det ikke er nok går jeg i tillegg på et studium hvor man gjør feltarbeid. Med andre ord: ut i skogen og gave. Eller å brøyte seg frem i einerkratt (som noen ganger er så tett at jeg vet ikke helt om jeg svømmer eller går). Ikke rart gifteringen er blitt så oppskrapete. Må jeg ofre min kreative skapertrang for å bli en jente-jente, så kan det bare være. Livet er for kort til å være overfladisk. Har jeg valget vil jeg heller være modig. Sånn som i dag: å tisse like ved en hoggorm (som jeg ikke så før etterpå)(Flaks jeg ikke ble bitt i rumpa!).
I aksjon: en typisk dag i felt.
Jeg ble litt glad når jeg klarte å karre meg opp på morenen.
Dette er nok det nærmeste jeg kommer Girlpower .
Vi var på hytta i helgen. Det var nesten en liten mini-ferie. Neste år vil jeg ha minst 5 uker uten jobb og skole, og reise på bilferie i Norge. Ferien gikk meg visst hus forbi i år (forhåpentligvis vil all jobbingen være verdt det når jeg blir rik og berømt. Eller i det minste rik).
Randøy. Visstnok også med feriepark. Det visste jeg ikke fra før.
Gøy på landet!
Alt hva man kan finne på landet, sånt no’ har ikke vi i byen (nei, det har vi ikke).
Sommer til tross: ullsokkene må på. Jeg har trolig pådratt meg vitamin D-underskudd denne sommeren.
Maren, plukker blåbær.
En hjelpende hånd.
Grønne støvler 2011. 2010 og 2009.
Jeg kom på en genial idè rundt bålet: Å grille marshmellows med sjokoladebit på. Det funket svært bra. Men så kom jeg på en enda bedre idè: Å grille bare sjokoladebiter. Det funket dårlig: Logistikken (transport fra bål til hånd til munn) ville ikke samarbeide og tyngdekraften ville ha sjokoladen for seg selv (eller alle andre steder enn i min munn).
Krabbe!
Far.
Meg, som stresser litt med krabben (Foto dette og 2 neste: Guro Skår).
En mengde sjøstjerner.
.
Aleksander. Flaks vi har strøm!
En alvorlig overtredelse: Syltetøy i marmelade-glasset!
Mor og meg prøvde å plantefarge garn. Det blei stort sett gult.
Foto: Maren Skår.
Noe ble også blått (eller grønnlig).
Syltetøy på mitt hjerte.
Far plukka masse bringebær.
Guro og Sebastian fisket masse makrell.
På vei hjem tok vi en omvei til Forsand, for å se Esmark morenen. Den er svær.
Sommerens geografiske høydepunkt: Å tisse på Esmark-morenen (Finn Matilde på bilde). Foto: Aleksander.
Tilbake etter 11 dagers rundreise med bil i Norge: geografer og geologer på tur. Jeg har sett elgbæsj, en 50-års flom, innsjøsedimenter, østlendinger, masse folk som graver (jeg tror aldri jeg tidligere har tatt så mange bilder av folk som graver), masse regn, masse mygg, innsiden av en gruve, lærdalstunnellen, landformer i søkk og kav, for ikke å glemme: løsmasser med stor L.
Kannesteinen, Vågsøy (som var overraskende liten).
Kråkenes.
Geologene fant en spennende Eklogitt som de gikk løs på (jeg også vil ha en geologi-hammer).
Kjemisk forvitring på Kråkenes.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu..
Refviksanden.
Utprøving av russer-bor for å hente opp sedimenter.
Russer-kjerne, sedimenter fra siste istid.
Loen, Nordfjord.
Kjenndalsbreen; Jostedalsbreen.
Vi reiste videre innover i landet.
Til Heidal, med skog, mygg og flom.
Bortsett fra høy vannstand i diverse elver og et par oversvømmede campingplasser, så vi ikke spesielt mye til flommen.
Høy vannføring i Sjoa.
Ødeleggelse av flommen: erosjon.
Jeg så masse elgbæsj i felt. Men ingen elg.
Myggstikk: 90 i ansiktet. 50+ på hendene.
En hoven hånd: det klør kan man trygt si! (De er heldigvis på retur nå).
Kartlegging og feltarbeid.
Graving i sedimenter.
Hele skogen var lysegrønn.
Folldal, med Rondane i bakgrunnen.
Vi fant stadig nye sandtak å grave i.
Varvede innsjø-sedimenter.
Enda mer graving, denne gangen om kapp.
Og sist men ikke minst: det berømmelige sandtakløpet på Dombås. Meg helt til høyre (med røde sokker). Foto: Thea T. Eeg (også neste bilde).
Siden jeg var eneste deltager i kvinneklassen, vant jeg! Riktignok med walk-over, og var sist opp fordi jeg måtte løpe sammen med manneklassen.
Nå er jeg hjemme i Bergen, med en litt større steinsamling, et par ødelagte støvler og en veldig skitten regnbukse. Om drøyt en uke er det sommerferie!
Hva er verst? 90 myggstikk i fjeset (hovedsaklig lokalisert til pannen, slik det ser ut som jeg har et stort kviseutbrudd) eller en 50-årsflom? Kartlegging er farlig.
Bildet taler faktisk ikke til sin rett: de er litt rødere og vondere i virkeligheten.
Elva Sjoa, Våga kommune.
Et virtuelt postkort: Jeg ville bare si Hei fra Heidal. Jeg er på feltkurs: Norge på tvers, fra værharde Vestlandet til indre Østlandet. Hei!
Loen inderst i Nordfjord. Soveromsutsikt bort på Kjenndalsbreen (en utløper fra Jostedalsbreen).
Kannesteinen, Vågsøy.
Kjemisk forvitring ved Kråkenes fyr, Vågsøy.
(mer bilder når jeg finner en vei tilbake til kysten igjen)
Jeg er på oppdagelsesferd, og ser mye ned.
“Kartlegging i 2011. Må ikke fjernes! Takk.”
En beskjed til meg? Eller er det noen andre som også driver å kartlegger?
En annen hilsen, på en brygge.
Hva er det med sko i fjøra?
Tidligere i vår. En hestehov så vidt synlig.
(Inspirert av Astrid)
Jeg har også funnet:
-skallet av et oppspist måkeegg.
-det jeg trodde var geitebæsj. Problemet er at geitene er på den ene øyen, mens bæsjen er på den andre. Jeg har en mistanke at det egentlig stammer fra hjort.
-Et hus jeg vil bo i.
-Sikkert hundre edderkopper (bra jeg ikke er redd dem).
-En arkologisk utgravning.
-En tur-postkasse med bok til å skrive navnet sitt i.
-En mann som ville bli tatt bilde av.
Er jeg riktig heldig, finner jeg kanskje meg selv neste gang.
No comments, yet