Ute-time på UIB

Høst er den fineste tiden å være i felt, forutsett oppholdsvær. Huggormene har gått i hi (men ikke froskene. Jeg vet ikke hvem som ble mest skremt av mitt overraskende hyl -jeg eller frosken?). Det er mindre ferie-hyttefolk også, noe som betyr at det er lettere å forbli usett. Jeg føler meg nemlig nesten litt mistenksom kriminell av typen begrave-et-lik når jeg trasker rundt med en svær spade.

Hva er det med at jeg alltid kler for mye på meg?

Støvler er standard.

Tags: geografi, natur

Det nærmeste jeg kommer girlpower (og selvdigging)

Hvorfor har jeg alltid malingsflekker på klærne, jord under neglene og blåmerker på leggene?

I sommer undret jeg meg over hvorfor jeg ikke kunne være som pynte-jentene (litt sånn som rosa-bloggerne). Jenter med pene grasiøse bevegelser som ikke mister gaffler på tærne. Som ikke har floker i håret (for ikke å snakke om å ha et hår som det er mulig å temme), som aldri svetter på treningsstudio.

De gamle støvlene ble tilslutt byttet ut.

Men så kom jeg på at jeg maler og pusser og sager, er ute i skogen og plukker bær til syltetøy. Og som det ikke er nok går jeg i tillegg på et studium hvor man gjør feltarbeid. Med andre ord: ut i skogen og gave. Eller å brøyte seg frem i einerkratt (som noen ganger er så tett at jeg vet ikke helt om jeg svømmer eller går). Ikke rart gifteringen er blitt så oppskrapete. Må jeg ofre min kreative skapertrang for å bli en jente-jente, så kan det bare være. Livet er for kort til å være overfladisk. Har jeg valget vil jeg heller være modig. Sånn som i dag: å tisse like ved en hoggorm (som jeg ikke så før etterpå)(Flaks jeg ikke ble bitt i rumpa!).

I aksjon: en typisk dag i felt.

Jeg ble litt glad når jeg klarte å karre meg opp på morenen.

Dette er nok det nærmeste jeg kommer Girlpower .

Tags: geografi, natur, tanker

Årets ferie: Randøy

Vi var på hytta i helgen. Det var nesten en liten mini-ferie. Neste år vil jeg ha minst 5 uker uten jobb og skole, og reise på bilferie i Norge. Ferien gikk meg visst hus forbi i år (forhåpentligvis vil all jobbingen være verdt det når jeg blir rik og berømt. Eller i det minste rik).

Randøy. Visstnok også med feriepark. Det visste jeg ikke fra før.


Gøy på landet!

Alt hva man kan finne på landet, sånt no’ har ikke vi i byen (nei, det har vi ikke).

Sommer til tross: ullsokkene må på. Jeg har trolig pådratt meg vitamin D-underskudd denne sommeren.

Maren, plukker blåbær.

En hjelpende hånd.

Grønne støvler 2011. 2010 og 2009.

Jeg kom på en genial idè rundt bålet: Å grille marshmellows med sjokoladebit på. Det funket svært bra. Men så kom jeg på en enda bedre idè: Å grille bare sjokoladebiter. Det funket dårlig: Logistikken (transport fra bål til hånd til munn) ville ikke samarbeide og tyngdekraften ville ha sjokoladen for seg selv (eller alle andre steder enn i min munn).

Krabbe!

Far.

Meg, som stresser litt med krabben (Foto dette og 2 neste: Guro Skår).

En mengde sjøstjerner.

.

Aleksander. Flaks vi har strøm!

En alvorlig overtredelse: Syltetøy i marmelade-glasset!

Mor og meg prøvde å plantefarge garn. Det blei stort sett gult.

Foto: Maren Skår.

Noe ble også blått (eller grønnlig).

Syltetøy på mitt hjerte.

Far plukka masse bringebær.

Guro og Sebastian fisket masse makrell.

På vei hjem tok vi en omvei til Forsand, for å se Esmark morenen. Den er svær.


Sommerens geografiske høydepunkt: Å tisse på Esmark-morenen (Finn Matilde på bilde). Foto: Aleksander.

Tags: geografi, hyttetur, sommer

Vest til Øst -feltkurs på tvers

Tilbake etter 11 dagers rundreise med bil i Norge: geografer og geologer på tur. Jeg har sett elgbæsj, en 50-års flom, innsjøsedimenter, østlendinger, masse folk som graver (jeg tror aldri jeg tidligere har tatt så mange bilder av folk som graver), masse regn, masse mygg, innsiden av en gruve, lærdalstunnellen, landformer i søkk og kav, for ikke å glemme: løsmasser med stor L.

Kannesteinen, Vågsøy (som var overraskende liten).

Kråkenes fyr.

Kråkenes.

Geologene fant en spennende Eklogitt som de gikk løs på (jeg også vil ha en geologi-hammer).

Kjemisk forvitring på Kråkenes.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu..

Refviksanden.

Utprøving av russer-bor for å hente opp sedimenter.

Russer-kjerne, sedimenter fra siste istid.

Loen, Nordfjord.

Kjenndalsbreen; Jostedalsbreen.

Vi reiste videre innover i landet.

Til Heidal, med skog, mygg og flom.

Bortsett fra høy vannstand i diverse elver og et par oversvømmede campingplasser, så vi ikke spesielt mye til flommen.

Høy vannføring i Sjoa.

Ødeleggelse av flommen: erosjon.

Ridderspranget.

Jeg så masse elgbæsj i felt. Men ingen elg.

Myggstikk: 90 i ansiktet. 50+ på hendene.

En hoven hånd: det klør kan man trygt si! (De er heldigvis på retur nå).

Kartlegging og feltarbeid.

Graving i sedimenter.

Hele skogen var lysegrønn.

Folldal, med Rondane i bakgrunnen.

Vi fant stadig nye sandtak å grave i.

Jutulhogget.

Varvede innsjø-sedimenter.

Enda mer graving, denne gangen om kapp.

Og sist men ikke minst: det berømmelige sandtakløpet på Dombås. Meg helt til høyre (med røde sokker). Foto: Thea T. Eeg (også neste bilde).

Siden jeg var eneste deltager i kvinneklassen, vant jeg! Riktignok med walk-over, og var sist opp fordi jeg måtte løpe sammen med manneklassen.

Nå er jeg hjemme i Bergen, med en litt større steinsamling, et par ødelagte støvler og en veldig skitten regnbukse. Om drøyt en uke er det sommerferie!

Tags: geografi, natur, reise, sommer, stein

90 myggstikk senere

Hva er verst? 90 myggstikk i fjeset (hovedsaklig lokalisert til pannen, slik det ser ut som jeg har et stort kviseutbrudd) eller en 50-årsflom? Kartlegging er farlig.

Bildet taler faktisk ikke til sin rett: de er litt rødere og vondere i virkeligheten.

Elva Sjoa, Våga kommune.

Tags: geografi, natur

Postkort

Et virtuelt postkort: Jeg ville bare si Hei fra Heidal. Jeg er på feltkurs: Norge på tvers, fra værharde Vestlandet til indre Østlandet. Hei!

Loen inderst i Nordfjord. Soveromsutsikt bort på Kjenndalsbreen (en utløper fra Jostedalsbreen).

Kannesteinen, Vågsøy.

Kjemisk forvitring ved Kråkenes fyr, Vågsøy.

(mer bilder når jeg finner en vei tilbake til kysten igjen)

Tags: geografi, stein

Føtter i felt

Jeg er på oppdagelsesferd, og ser mye ned.

“Kartlegging i 2011. Må ikke fjernes! Takk.”
En beskjed til meg? Eller er det noen andre som også driver å kartlegger?

En annen hilsen, på en brygge.


Hva er det med sko i fjøra?

Tidligere i vår. En hestehov så vidt synlig.

(Inspirert av Astrid)

Jeg har også funnet:
-skallet av et oppspist måkeegg.
-det jeg trodde var geitebæsj. Problemet er at geitene er på den ene øyen, mens bæsjen er på den andre. Jeg har en mistanke at det egentlig stammer fra hjort.
-Et hus jeg vil bo i.
-Sikkert hundre edderkopper (bra jeg ikke er redd dem).
-En arkologisk utgravning.
-En tur-postkasse med bok til å skrive navnet sitt i.
-En mann som ville bli tatt bilde av.

Er jeg riktig heldig, finner jeg kanskje meg selv neste gang.

Tags: geografi, lister

På utsiden av lesesalen

Jeg har brukt føttene mye dette semesteret, og fått sett mer enn kun innsiden av en lesesal (fint å være ute med god samvittighet i eksamenstider). I det siste har jeg sett:

Morgensol i felt.

En ubåt! Håkonsvern er bare en kort svømmetur unna (en tur jeg aldri kommer til å begi meg utpå)


Fine vanndråper etter nattens regnskyll (i noen sin hage, hysj).

Til tross for interessante observasjoner, blir jeg ikke helt klok. Det er visse problemstillinger jeg grubler over. Som for eksempel:

Kunne jeg bodd her? Jeg ville i det miste likt å hatt et feriehus her (men helst med sjøen og ikke inn i tykkeste skogen sammen med hoggormen og froskene).

Hva er dette?
Jeg mener ikke blåskjellet. Det var masse av dem nede i fjæra, sugd fast på steiner. Rødfargen ble litt rar på kamera (det gamle speilrefleks-kamera er omgjort til feltkamera), organismen (?) er mer julerød.

Hva befinner seg bak, under og mellom trærne?

I hvilken glipe skal jeg putte kortet?

Er det på tide med nye støvler? (legg også merke til hullet i venstre sko)

Å være ute er fint, særlig når det er sol. Men jeg har også blitt bedre til å sette pris på gleder jeg vanligvis tar for gitt, slik som infrastruktur (hurra for asfalt).

Tags: geografi, natur

Feltkurs i Eidfjord

Jeg er tilbake fra den paleiske overflaten, etter en uke med med veiledning i felt. Eidfjord var kanskje enda finere enn jeg husket (jeg skulle gjerne dratt tilbake flere ganger), i år fikk jeg se litt mer dal og litt mindre terrasseflater og sandtak enn sist. Og ikke en stein ble med hjem (om jeg ikke teller med den jeg hadde tatt med hjemmefra og fant i lommen underveis)! Dette er hva jeg så:

Utsikt fra soverommet (man kan ikke klage): grensen mellom grunnfjell og fylitt på Hardangervidda.

Studenter helt på vidda.

Toppen av Hardangervidda.

Sysendammen.

Hæreid-terrassen.

Graving i glasi-fluvialt materiale.

Veiledning av studenter i felt og kartstudie.

Grunnfjell: omdannet gneis.

Lam! Så søte, kan eg få et (levende), Aleksander?

Tur fra Måbø gård til Liseth.

Seminarledere som leder ann: opp denne dalenden skal vi, en stigning på omlag 400 høydemeter.


Måbødalen.

Destruktiv snømetamorfose (også kalt smeltning).

Slitne føtter, og slitte sko.


På vei opp mot den paleiske overflaten.

Måbødalen.

Obligatorisk gruppebilde: alle som var med på turen.

Når eg kom hjem til Aleksander hadde han allerede rukket å føyd en til datamaskin til samlingen (han er nå oppe i 15 stykker), og kjøpt nesten et halvt års forbruk av kaffi. Vi har nå over 6 kg kaffi stående (bare sånn i tilfelle). Det var tilbud.

Tags: geografi

Jeg skal ut!

Fra øverst til venstre: Konglomerat, striper i stein på Mælands Grønahei, vulkansk svart sandstrand på Island, glasifluvial avsetning i Eidfjord, stripete rullestein på Sele, søylebasalt på Island , en stein fra stranden, fra demningen til Sysendammen i Eidfjord og en sedimentær sebra (som ikke er det faktiske navnet på steinen, desverre).

Det er 3 år siden jeg var i Eidfjord sist. Nå vil jeg ut, ut å bryne geofantasien til bachelor-studenter og se på landformer, sand, stein og grus. Naturgeografi i et nøtteskall.

Tags: geografi, natur, stein