Analogt nyttår
January 23rd, 2012 10:00 by matildeSelv om vi er nærmere februar enn desember nå (hjelpes, tiden flyr!), her er noen bilder fra nyttår:
og det var alt jeg hadde å si om den saken.
Selv om vi er nærmere februar enn desember nå (hjelpes, tiden flyr!), her er noen bilder fra nyttår:
og det var alt jeg hadde å si om den saken.
Jeg har lite bilder å vise til denne julefeiringen. Delvis fordi jeg er blitt slappere bak kamera (365-prosjektet tok visst litt piffen ut av meg og jeg har ennå ikke fått den helt tilbake) og delvis fordi jeg har tatt en del analogt eller filmet. Her er noen øyeblikk fra nyttårshelgen (mens vi venter på fremkalling av filmen):

Jeg hadde ansvar for middagen/matlagingen. Her: Potetmos av søtpoteter og vanlige poteter. Foto: Signe.

Søte Ida og Tore. Foto: Signe.

Vi leker familie, meg, Signe og Aleksander. Foto: Tore (tror jeg).

Vi fyrte med koks og lurte på hva det var. I vår mangel på internett/google kom vi ikke på å slå opp i konversasjonsleksikonet før senere på kvelden.

Vi danset nesten bort selve datoskiftet, for å rekke rakettene glemte jeg i farten kamera. Jeg har ennå en hel ufremkalt film som venter (spent!).
Takk og farvel 2011! Jeg vil ikke være sentimetal med deg, jeg trivdes aldri. Håper din ett-dagers lengre oppfølger 2012 kommer i en ny og bedre utgave.
Forårets nyttårsforsetter gikk i dass, til tross for en meget vellykket nyttårsfeiring. I år (og med i år mener jeg… 2011? 2012? Alltid like forvirrende med et nytt år) skal vi feire her igjen.
I 2012 skal jeg gjøre mer av en ting kalt livet.
Vi snakkes på andre siden av årsskiftet. Godt nyttår!
Vi var på hytta i helgen. Det var nesten en liten mini-ferie. Neste år vil jeg ha minst 5 uker uten jobb og skole, og reise på bilferie i Norge. Ferien gikk meg visst hus forbi i år (forhåpentligvis vil all jobbingen være verdt det når jeg blir rik og berømt. Eller i det minste rik).

Randøy. Visstnok også med feriepark. Det visste jeg ikke fra før.

Gøy på landet!

Alt hva man kan finne på landet, sånt no’ har ikke vi i byen (nei, det har vi ikke).

Sommer til tross: ullsokkene må på. Jeg har trolig pådratt meg vitamin D-underskudd denne sommeren.

Grønne støvler 2011. 2010 og 2009.

Jeg kom på en genial idè rundt bålet: Å grille marshmellows med sjokoladebit på. Det funket svært bra. Men så kom jeg på en enda bedre idè: Å grille bare sjokoladebiter. Det funket dårlig: Logistikken (transport fra bål til hånd til munn) ville ikke samarbeide og tyngdekraften ville ha sjokoladen for seg selv (eller alle andre steder enn i min munn).

Meg, som stresser litt med krabben (Foto dette og 2 neste: Guro Skår).


Aleksander. Flaks vi har strøm!

En alvorlig overtredelse: Syltetøy i marmelade-glasset!

Mor og meg prøvde å plantefarge garn. Det blei stort sett gult.

Noe ble også blått (eller grønnlig).

Guro og Sebastian fisket masse makrell.

På vei hjem tok vi en omvei til Forsand, for å se Esmark morenen. Den er svær.

Sommerens geografiske høydepunkt: Å tisse på Esmark-morenen (Finn Matilde på bilde). Foto: Aleksander.

For anledningen: gule kanelboller.

Systue: Far lapper bukser og lillesøster Maren syr skjørt. Frasen som går hyppigst igjen i mitt barndomshjem er : Se hva jeg har laget!

Hyttetur til Sirdalen og Skreå.

Litt i det minste laget med snø.

Aleksander stor-trivs, som vanlig.

Hei hallo, selvportrett på skitur (glasset avslører alltid).

Hjemme hadde våren kommet i mellomtiden.

Tre av fineste tingene med Jæren: stein, hav og himmel.

Rekved, en vinn-vinn situasjon: rydding av strendene mot gratis materiale. Som man kan bruke til f.eks. lage et bilde eller bygge et bord.

Jeg har laget mitt første møbel!
Påsken er kanskje den høytiden jeg liker best. Denne var fortreffelig: ingenting å utsette på været (plutselig var det nesten sommervær), men det er problematisk at den går så alt for fort (jeg skulle gjerne gjort så mye mer og truffet flere folk). Nå står hverdagen og alle uunngåelige gjøremål som er blitt utsatt til etter ferien; plutselig var den over og jeg må ta fatt på livet igjen.
2-3.oktober reiste jeg og far innover en tur i Ryfylke for å gå fjelltur til Mælands grønahei. Til tross for stiv kuling og regn ble det en fin tur.

Vi klarte å lure sauene, de trodde de skulle bli matet. Men det ble de ikke.

Høsten hadde komt til Hjelmeland.

Vi gikk gjennom Ritlandskrateret, som er et krater etter et metorittnedslag fyllt igjen med sedimenter fra istiden.

Vassbotnvatnet med to morene-trinn som demmer opp vannet.

Det er veldig mye spennende berggrunn, geologi og geografi i området. Her er en flyttblokk fra siste istid.

Konglomerat utenfor hytta.

En annen sedimentær bergart.

Men det var også deilig å la føttene hvile litt.
En årlig tur inn på hytta er obligatorisk. I år var vi heldigere med været enn i fjor.

Alle måltider var utendørs.

Skogene rundt hytta er fin (og litt skummel, for det bor så mye dyr her).

Nede med sjøen bor det for eksempel to svaner. Aleksander prøvde å mate dem med kaffi. Ikke den store slageren.

Jeg fant ikke firkløver, men Gaukesyre, som er mye finere enn kløver.

Solen lekte med strikketøyet; det gav rare skygger på låret.

Trampoline og selvutløser er morsomme leker.

I sjøen var det sykt mange brennmaneter, så det ble lite bading. Jeg har egentlig aldri følt at vannet er mitt rette element uansett.
Til tross for jeg er en landkrabbe, fikk jeg fisk. Det ble bare en (som mor måtte kutte opp langs kinnet for å få ut sluken), før søkket og kroken forsvant ned i djupet.

Mor måtte bade.

Jeg nøyde med med å dyppe tærne.

Aleksander sin hytte-tilværelse summeres i dette bildet.

De grønne støvlene måtte på for å pukke blåbær. Det var ikke så mye jeg fikk plukka; for jeg så en frosk og ble så redd at knærne skalv og jeg ropte høyt for meg selv i skogen, og sprang hjem.

Maren spiser hjemmelagd blåbærsorbet.
Noen øyeblikk fra påskeferien. Hovedsaklig har jeg strikket, vært på hyttetur med svigers og gått på langrenn, planlagt litt bryllup, sett på våren, bakt brød, truffet litt venner (men skulle gjerne truffet flere) og litt familie.

Jeg har begynt å strikke på mitt første skikkelige klesplagg.

Litt lite snø; helt til det kom mer.

Glad og nesten intetanende for skitur som venter. Men han ble med tilslutt.

Langrenn i Sirdalen. Jeg laget også stor snømann; den nederste kulen trillet jeg helt til det sa stopp og den miderste var det så vidt jeg og Aleksander klarte å løfte sammen; snø er tungt.
Ny hyttetur, uten like godt vær.

Vi henta krabbeteine med kattemat som agn. Spennende stein.

Alt som var inni var en fisk. Tydeligvis er ikke kattemat den mest populære maten blant krabber. Men vi fikk en fisk.

Far hadde heldigvis noen krabber på lur. Den ene var full av fråde som stinket krabbeånde.

Det var mye bær i skogen, men tolmodigheten varte ikke all verdens.

Gamle og klassiske brettspill er de beste. Loppespill var vanskelig. Jeg fanget ikke en eneste loppe.
Hav, bading fra brygga, frokost ute, kaffe (ja, faktisk svart kaffe) på terrassen,lesestoff, Maren ler, blåbær og blåbærlyng, frykt for frosker og slanger, trampoline og volleyball, soling, motorstopp.
No comments, yet