Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, og jeg kan ikke unngå å tenke på alle katastrofene vi akkurat unngår. Vi beveger oss sakte mot nye istider, men ingen dager er like. Jeg lever i troen på at jeg er pessimist inderst inne, men øver meg på være glad i livet. Uansett hvor du er på kloden er det alltid noen som ikke sover. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss.
Jeg bor et hvitt hus på Nøstet i Bergen, men er Jærbu i hjertet. Her bor jeg sammen med min mann Aleksander og hans datamaskiner. Mastergradstudent i naturgeografi, med steinsamling på peishyllen. Har en forkjærlighet for syltetøy, og liker fotografering, oppussing, matlaging og strikking.
Jeg klarer aldri bestemme meg for hvilken årstid er min favoritt, og i perioder med overskyet vær glemmer jeg noen ganger at fargen på himmelen faktisk er blå og ikke hvit. Jeg ønsker det var flere A-mennesker i verden selv om noen dager klarer jeg ikke stå opp før jeg har slumret i tre kvarter.
Det klør, det klør (tidelibom) det er det det gjør (tidelibom), nå svir det mye mer enn før (titelibom) og HUTTEMEGTU!
Jeg følte ikke akkurat at jeg fikk en yngre mental alder når legen (som forresten var super-entusiastisk) sa jeg hadde helvetesild. Til tross for små utbrudd gjør det ganske vondt, men jeg prøver meg som optimist og tenker at det kunne vært verre. Bare det ikke går troll i ord !
Tags: livet
Mange vet det allerede, at vi (jeg og Aleksander altså) skal flytte fra Bergen. Selv har jeg visst at vi skal sørover for å bli jærbu på fulltid igjen (pga. jobb) siden august i fjor. Nå har vi tatt opp boliglån og kjøpt leilighet! (som er det nest mest voksne å gjøre i mine øyne, kun slått av å betale ned studielånet). Til sommeren befinner jeg meg altså på Tjelta, av alle plasser hadde jeg aldri gjettet at det var her jeg skal bo fremover.
Okei, det ser ikke helt sånn ut akkurat der vi skal bo. Men nesten; hurra for åpne landskap og havutsikt!
Mitt bryllup, sommer 2010. Foto: Tore Myrstad
For alle mødre i mitt liv (biologisk mor / svigermor / bestemor): Gratulerer med dagen!
Min mor – som lærte meg nyttig lærdom som å strikke, at rosa og rødt ikke passer sammen (tøys) og at mennesker som røyker er ålreite de også.
(se også: Farsdag 2011)
Tags: livet
I slutten av 2010 skrev jeg at det var året alt skjedde. Det var iallefall mer innholdsrikt på mange måter. Jeg synes det ikke er til å stikke under en stol at 2011 har vært hardt. Nå går det heldigvis mot slutten, av året altså. Kort oppsummert er det dette jeg helst vil huske fra året som har gått:
Januar var forholdsvis begivenhetsløs. Snø og mørke.
Aleksander fylte 23 år (han er jo bare barnet i forhold til meg).
Han fikk en Star Trek-kopp.
I Februar reiste jeg til Svalbard.
Når jeg tenker på det nå, nesten et år etter, er det surrealistisk at jeg har vært der.
2011 var året jeg bodde på Svalbard. For en liten stund.
Og fikk oppleve ekte mørketid.
Tilbake i Bergen i Mars var det blitt vår.
Jeg kjøpte meg nytt kamerautstyr.
I April begynte jeg for alvor å lage hjemmelagd syltetøy.
52syltetøy-prosjektet ble til.
Jeg reiste på påskeferie.
På hyttetur til Skreå i Sirdalen.
Det var sparsommelig med snø.
Men ikke med sol.
Aleksander likte seg like godt på hytta som alltids.
I Mai reiste jeg til Eidfjord.
Det ble foretatt avdukinger.
17.mai ble feiret. Eller stille forbigått alt ettersom (jeg kom for seint til toget). Hurra for Norge uansett.
I begynnelsen av Juni var syltetøysamlingen blitt ganske stor.
Heldigvis er det noen som prøver å tømme kjøleskapet for syltetøyglass.
Jeg reiste på feltkurs. Og kom hjem igjen (og tømte sekken på stuegulvet).
Det ble noen lange dager med feltarbeid før jeg endelig kunne ta ferie.
Selv om jeg ikke reiste hjem før etter St.Hans ble det likevel Jærsk sommer på meg i år også.
26.juni 2011 feiret vi uhøytidelig papirbryllup.
I Juli hadde jeg sommerjobb.
(og litt kartleggingsarbeid i smug).
Sommeren ble ellers brukt på å grille.
Gå i bryllup til Anne-Ragnhild og Henrik.
Årets ferie gikk til Randøy.
Jeg gikk tur i skogen.
Selvfanget krabbe – alltid best.
Vi plukket blåbær.
Jeg fant en hest (til tross for skrepsisen).
I August fikk jeg en Kindle (av meg selv).
Tilbake i Bergen etter sommeren malte jeg endelig den stolen jeg skulle male i fjor.
I September stakk vi av en tur til London.
Aleksander fant seg endelig en ny frakk.
I Oktober lagte jeg min egen votteoppskrift.
I November og Desember er det (nesten) kun en tanke jeg har hatt i hodet.
2011 du var slitsom. Jeg er trett.
Hei 2012 kanskje du er mer optimistisk av deg?
Kledd for bryllup. Også kalt bunadsablegøyer, en velkjent slager i vår familie.
Når jeg var liten var noe av det kjekkeste vi visste å lage frokost på sengen til mor og far, typisk fars- og morsdag. I ettertid har jeg forstått at de ikke alltid delte vår begeistring. Tanken på å bli vekket at centimetertykke brødskiver og halvlunket oppvarmet kaffe fra gårsdagen (jeg trodde det var vanlig å varme opp restene som ikke ble drukket i kaffitrakteren) er ikke direkte fristende.
Men tross dårlig kaffe og eksplosjoner; Hurra for far på farsdagen!
Tags: livet
Jeg har tidligere sagt at jeg har et ambivalent forhold til fødselsdager, særlig min egen. Ikke vet jeg hvor denne motviljen kommer fra. Jeg har jo ikke helt enda begynt å merke tyngdekraftens drag på visse kroppsdeler, selv om antydning til sinte-rynker i pannen stresser meg noe. Ikke må jeg begynne med øyekrem helt enda heller, (selv om neste år kan jeg feire dagen med gynekologisk undersøkelse) og det er enda litt tid igjen før jeg begynner å runde opp til tretti.
I dag er det X antall år siden jeg ble født, og selv om jeg prøver å glemme min egen alder (hvor kult hadde det ikke vært å ikke vite hvor gammel man er?), så er det akkurat som det har etset seg inn med svipenn på netthinnen.
“Hurra” Foto: Aleksander S. Larsen
Gratulerer med dagen. Jeg vil at dagen skal forbigås i stillhet. Jeg er jo bare en dag eldre, ikke sant? Jeg føler meg sytti, eller i det minste i siste halvdel av tjueårene. Minst.
Tags: livet
Det sa Aleksander uken før vi flyttet inn sammen. For 2,5 år siden hadde vi bare vært sammen halvparten av tiden som har gått i dag; og jeg synes allerede han var et funn. Hurra for kjærligheten; I dag har vi vært kjærester i 5 år. Jeg slår et slag for hverdagsromantikken (Kjenner jeg oss rett kommer feiringen i hovedsaklig til å foregå på bloggen).
For tusen år siden; når vi kapp-sparte på hår.
Foto: Tore Myrstad.
En morsom historie: Nå vi hadde vært forlovet i et halvt år sendte jeg en melding til Aleksander. Jeg husker ikke ordrett hva som stod men noe i denne duren; Hurra, idag er det et halvt år siden vi forlovet oss, eg er heldig som har deg. Elsker deg etc. Forholdsvis raskt fikk jeg svar: Ditto. Gudskjelov at jeg har funnet noen som får meg til å le!
(og noen ganger gråte)
Fine mann, kjæreste og bestevennen min!
Tags: Aleksander, livet
2010 var året alt skjedde; både positivt og negativt. For eksempel har jeg fått med meg både barnedåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd (ikke i den rekkefølgen dog), samt å avslutte en universitetsgrad og begynne på en ny. Jeg har flyttet, skiftet sivilstatus og oppdaget en intoleranse. Jeg kunne også nevnt en rekke andre ting som at mor har hatt prolaps og jeg har strikket fire jakker/gensere eller er to visdomstenner fattigere (heldigvis har jeg ikke bilde av det), har senebetennelse og en menisk-skade (som jeg forøvrig har klart å trene meg nesten god fra), og et høyere antall lesere enn på samme tid ifjor (som er veldig gøy).
I 2010 har jeg;
kjøpt meg regnjakke.
Slitt ut de gule converse-skoene mine, fra innsiden og ut.
Tatt bilder til bryllupsinvitasjonene.
Vært i konfirmasjon til Johanne.
Pakket ned alle tingene mine i esker.
Flyttet ut.
Gått fra å ha en liten hylle i et lite skap i et kollektiv, til å ha et helt kjøkken med masse skap-plass (relativt) i forhold til tidligere.
Hjulpet Aleksander med å pakke ned en hybel.
Kjørt flyttebil.
Vasket inn og ut og ut av leiligheter.
Lært å bake lefse.
Vært i to utdrikningslag på en helg.
Lørdag: Kirsten.
Søndag: Mitt eget. Foto: Amanda Siân Tremlett.
Prøvd sumobryting (fra utdrikningslaget). Foto: Han rare mannen som kom med drapstrusler.
Foto: Signe.
Planlagt et bryllup.
Giftet meg og gjennomført et bryllup. Foto: Tore Myrstad (også de tre neste bildene)
Fotografert alle bryllupsgjestene. Foto: Onkel Svein Skår.
Vært på Bryllupsreise til Budapest.
Og kjøpt matchende jakker.
Vært i andre sine bryllup: Kirsten og Mohsen.
Plukket bær.
Og lagd syltetøy av dem.
Flyttet inn sammen.
Kjøpt møbler og sofa, og kjørt flyttelass til Bergen.
Meldt flytting.
Skåret navnene våre inn i barken på et tre.
Fått et analogt speilreflekskamera til bursdagspresang, og tatt opp igjen gamle kunster.
Kjøpt et blytungt og solid kjøkkenbord og båret det igjennom byen.
Begynt på master i naturgeografi.
Fått papirer på fullført bachelor i geografi.
Deltatt på vitnemålssermonien (og sett Erna Solberg). Foto: Far (eller mor) (også de to neste bildene).
Sett på Aleksander som også fikk vitnemålet sitt.
Kjøpt nytt digitalt speilreflekskamera og føyd det til samlingen min.
Vært i felt og lært hvordan ta opp sedimentkjerner.
Spist Aleksander sine hjemmelagde kanelboller (=en av hans spesialiteter).
Oppdaget laktose-inntoleranse (farvel kaffe-latte).
Gått fjelltur til Mælands Grønahei med far.
Pyntet til advent og jul.
Gått over Lille Lungårdsvann.
Aleksander har gått fra hybel-datakroken,..
…til sin nye datakrok, samt sier at han har utvidet sin datamaskin-samling med “en liten, en stor og en fra 1986″. Totalt antall datamaskiner i leiligheten er tosiffret. Jeg har én.
Og nyttårsforsettene jeg skrev for 2010, har jeg klart å gjennomføre dem? De var: 1. Bli gift (Ja), 2. Fullføre bachelorgrad (og begynne på master)(Ja) og 3. Kjøpe regnjakke (Ja).
Nyttårsforsetter for 2011 (viss jeg kommer på noen geniale jeg klarer å holde), kommer senere.
Jeg øver meg å smile mer. Jeg prøver å innfinne meg med at livet er litt opp og litt ned; forhåpentligvis jevner det seg ut til slutt.
Tre ting som har vært bra i dag: 1: Jeg har ikke hatt vondt i magen (i motsetning til stort sett hver dag de siste 2-3årene). 2: Vi lagde verdens beste mandagsmiddag med biff, hvitløksstappe og rødvinssaus (i tillegg til nybakt surdeigsbrød til kvelds). 3: Jeg fikk til noe vanskelig i et komplisert program på dataen.
Vi har flyttet.
Tomme rom i Gamle nøstegate 20 er ikke tomme lengre.
Etter nedvask/oppvask på tre ulike adresser; er jeg temmelig lei av å vaske.
Nå bor vi i en pappeskejungel.
Aleksander forestiller seg hvor datahjørnet skal være.
Jeg kjører flyttebil med plaster på såret. Snart kan jeg alle veier i Bergen.
Kjøleskapspoesi.
Liten hylle på kjøkkenet. Jeg tror det er min yndlingsting i hele leiligheten. Foreløpig i allefall.
Tags: Aleksander, interiør, livet
5 comments