March 8th, 2012 20:25 by matilde
I dag er jeg inspirert av å skrive ord med gjenstander.

Foto: Maren Skår.

Min versjon av å leke med ord (eller i sandkassen).
Tags: inspirasjon, leke, stein
I dag er jeg inspirert av å skrive ord med gjenstander.

Foto: Maren Skår.

Min versjon av å leke med ord (eller i sandkassen).
Tags: inspirasjon, leke, stein
Tilbake etter 11 dagers rundreise med bil i Norge: geografer og geologer på tur. Jeg har sett elgbæsj, en 50-års flom, innsjøsedimenter, østlendinger, masse folk som graver (jeg tror aldri jeg tidligere har tatt så mange bilder av folk som graver), masse regn, masse mygg, innsiden av en gruve, lærdalstunnellen, landformer i søkk og kav, for ikke å glemme: løsmasser med stor L.

Kannesteinen, Vågsøy (som var overraskende liten).

Geologene fant en spennende Eklogitt som de gikk løs på (jeg også vil ha en geologi-hammer).

Kjemisk forvitring på Kråkenes.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu..

Utprøving av russer-bor for å hente opp sedimenter.

Russer-kjerne, sedimenter fra siste istid.

Kjenndalsbreen; Jostedalsbreen.

Vi reiste videre innover i landet.

Til Heidal, med skog, mygg og flom.

Bortsett fra høy vannstand i diverse elver og et par oversvømmede campingplasser, så vi ikke spesielt mye til flommen.

Ødeleggelse av flommen: erosjon.

Jeg så masse elgbæsj i felt. Men ingen elg.

Myggstikk: 90 i ansiktet. 50+ på hendene.

En hoven hånd: det klør kan man trygt si! (De er heldigvis på retur nå).

Folldal, med Rondane i bakgrunnen.

Vi fant stadig nye sandtak å grave i.

Varvede innsjø-sedimenter.

Enda mer graving, denne gangen om kapp.

Og sist men ikke minst: det berømmelige sandtakløpet på Dombås. Meg helt til høyre (med røde sokker). Foto: Thea T. Eeg (også neste bilde).

Siden jeg var eneste deltager i kvinneklassen, vant jeg! Riktignok med walk-over, og var sist opp fordi jeg måtte løpe sammen med manneklassen.
Nå er jeg hjemme i Bergen, med en litt større steinsamling, et par ødelagte støvler og en veldig skitten regnbukse. Om drøyt en uke er det sommerferie!
Et virtuelt postkort: Jeg ville bare si Hei fra Heidal. Jeg er på feltkurs: Norge på tvers, fra værharde Vestlandet til indre Østlandet. Hei!

Loen inderst i Nordfjord. Soveromsutsikt bort på Kjenndalsbreen (en utløper fra Jostedalsbreen).

Kjemisk forvitring ved Kråkenes fyr, Vågsøy.
(mer bilder når jeg finner en vei tilbake til kysten igjen)

Fra øverst til venstre: Konglomerat, striper i stein på Mælands Grønahei, vulkansk svart sandstrand på Island, glasifluvial avsetning i Eidfjord, stripete rullestein på Sele, søylebasalt på Island , en stein fra stranden, fra demningen til Sysendammen i Eidfjord og en sedimentær sebra (som ikke er det faktiske navnet på steinen, desverre).
Det er 3 år siden jeg var i Eidfjord sist. Nå vil jeg ut, ut å bryne geofantasien til bachelor-studenter og se på landformer, sand, stein og grus. Naturgeografi i et nøtteskall.
Vi har vært på tur til en morenegrotte som ligger ved snuten av Longyearbreen; en av de to breene som ligger nærmest brakkene i nybyen. Det er litt klaustrofobisk, men jeg har tross alt vært inne i en bre.
Har jeg sagt at mitt nye kamera kan filme? Her kommer min første redigerte video (om jeg ser bort fra klassikeren Trigger, trigger… fra ungdomsskolen, hvor vi bare spolte filmen tilbake og spilte over på ny, helt til vi fikk det slik som vi ville). Fra når vi gikk tur til Mælands Grønahei.
Musikk: Apply av Glasser

Foto fra en fin dag: Aleksander S. Larsen
Noen dager skulle jeg ønske jeg var en annen versjon av meg selv. Noen dager kunne jeg glatt ha hoppet over. Noen dager skulle jeg ønske jeg var lite intelligent, slik jeg hadde en unnskyldning for å jobbe på en intetsigende jobb der man slipper å tenke. Noen dager kan hverdagen ta overhånd. Noen dager sniker blåhvalfølelsen seg umerkelig inn, og setter seg fast en plass mellom senebetennelsen og hoftene. Noen dager skulle jeg ønske jeg var en annen plass, på alle andre steder enn her; på flate strender med en glatt stein mellom hendene.
2-3.oktober reiste jeg og far innover en tur i Ryfylke for å gå fjelltur til Mælands grønahei. Til tross for stiv kuling og regn ble det en fin tur.

Vi klarte å lure sauene, de trodde de skulle bli matet. Men det ble de ikke.

Høsten hadde komt til Hjelmeland.

Vi gikk gjennom Ritlandskrateret, som er et krater etter et metorittnedslag fyllt igjen med sedimenter fra istiden.

Vassbotnvatnet med to morene-trinn som demmer opp vannet.

Det er veldig mye spennende berggrunn, geologi og geografi i området. Her er en flyttblokk fra siste istid.

Konglomerat utenfor hytta.

En annen sedimentær bergart.

Men det var også deilig å la føttene hvile litt.
På lørdag reiser vi opp igjen, med fire møbler totalt (to nye og to gamle). Sommeren i år har vært fantastisk; men nå gleder jeg meg til sensommer og opppussingsproskjekter i Bergen (jeg har funnet en gratis stol, hurra!) før skolen begynner igjen. Noen øyeblikk den siste uken:

Selvutløser gjør det gøy å leke forran kamera, og fører til økt selveksponering.

Å gå hjem fra jobb i stedet for å sykle gjør at jeg ser lys i nedoverbakkene jeg ellers hadde kjørt fort forbi.

Rips og stikkelsbær fra mormor.

Gymnastikk i mormor sin hage.

Teppet er litt større.

To ting det er kjekt å finne på bruktbutikker: Venner og brev til ukjente personer.
Jeg kan vel strengt talt kalle meg geograf nå, selv om sensuren på de siste poengene ennå ikke har falt. Det fine med en bachelor i geografi er at en tur på stranda blir adskillig mer interessant.

En stein som fikk følge med hjem sist.

Fint kulturlandskap.

Sedimentær sebra.

Fars samling med diverse vulkanske eksemplarer (rombeporfyr o.l.) fra Østlandet (Mor fant kun en gammel planke).
No comments, yet