Virkelighet
December 19th, 2011 10:44 by matildeÅ våge å vise mer av seg selv. Selv detaljer som ikke er vakre, og svakere sider.
Ordene sitter ennå for fast, vil ikke la seg uttales eller skrives ned.
Ikke ennå.
Tags: tanker
Å våge å vise mer av seg selv. Selv detaljer som ikke er vakre, og svakere sider.
Ordene sitter ennå for fast, vil ikke la seg uttales eller skrives ned.
Ikke ennå.
Tags: tanker

Hvor langt må håret være før jeg ikke kan si at jeg sparer til langt hår? Det slo meg at det begynner snart å få en anstendig lengde. Jeg vil forresten slå et slag for naturlig hår: slik ser helt ekte hår ut! (nyyvasket til og med) Til forskjell fra pålimt blogge-bleiket india-hår. De ødelegger jo hele poenget med å spare.

Mitt forbilde innen hår-stil: Cecilie Skog. Begynner det å nærme seg? Jeg vil også ha en massiv manke.
Tags: tanker
Hvorfor har jeg alltid malingsflekker på klærne, jord under neglene og blåmerker på leggene?
I sommer undret jeg meg over hvorfor jeg ikke kunne være som pynte-jentene (litt sånn som rosa-bloggerne). Jenter med pene grasiøse bevegelser som ikke mister gaffler på tærne. Som ikke har floker i håret (for ikke å snakke om å ha et hår som det er mulig å temme), som aldri svetter på treningsstudio.

De gamle støvlene ble tilslutt byttet ut.
Men så kom jeg på at jeg maler og pusser og sager, er ute i skogen og plukker bær til syltetøy. Og som det ikke er nok går jeg i tillegg på et studium hvor man gjør feltarbeid. Med andre ord: ut i skogen og gave. Eller å brøyte seg frem i einerkratt (som noen ganger er så tett at jeg vet ikke helt om jeg svømmer eller går). Ikke rart gifteringen er blitt så oppskrapete. Må jeg ofre min kreative skapertrang for å bli en jente-jente, så kan det bare være. Livet er for kort til å være overfladisk. Har jeg valget vil jeg heller være modig. Sånn som i dag: å tisse like ved en hoggorm (som jeg ikke så før etterpå)(Flaks jeg ikke ble bitt i rumpa!).

I aksjon: en typisk dag i felt.

Jeg ble litt glad når jeg klarte å karre meg opp på morenen.
Dette er nok det nærmeste jeg kommer Girlpower .
Det begynner å skrante på sommeren, det er litt over en uke til bursdagen min, og den har for meg alltid markert slutten på sommeren. Jeg liker å bla i arkivet og se hva jeg gjorde i fjor eller enda lengre tilbake. Fjorårets sommer var den beste så langt, til tross for kontor-jobbe-sommer hadde jeg håpt at årets sommer skulle leve opp til forventningene. Det var skuffende for det gjorde den ikke (selve jobbingen har vært innbringende, gøy og lærerik). Det har definitivt vært sommeren med minst søvn, mest jobb, flest timer forran en skjerm, minst sol, mest frustrasjon og korteste avstander tilbakelagt. Den går forhåpentligvis i glemmeboken lett.

En typisk 2011-sommer-aktivitet. Foto: Aleksander S. Larsen
Jeg håper virkelig Bergen har tatt seg sammen til høsten, og krysser fingrene for at blir dette siste året jeg bor i by.
Mest av alt vil jeg hjem til horisont, himmel og sommer. Snart kan jeg telle dagene på en hånd. Frem til det leser jeg kokebøker, spiser lime, tenker og jobber litt med masteroppgave, drømmer om hage, gress og terrasse og tenker på hvor jeg var for nesten ett år siden.
Jeg undrer på om jeg lider av selektiv fargeblindhet: ting blir sort eller hvitt. Pressimisten i meg vil gjerne at ting skal være enten eller. Det heter jo tross alt sort-hvitt bilder.
Det sies at i mørket er alle katter grå. Hvordan skal man skille deg ut fra mengden da? Hvordan skille dagene fra hverandre? Jeg glemmer noe vesentlig: hverdagen føles grå, fordi det er jo akkurat det den er! Sort-hvitt bilder har mer distinksjon og dybde enn navnet tilsier. Akkurat som alle katter ikke har samme nyanse av grå, inneholder ikke alle dager samme gråtone. Summen av alle dagene mine sammenlagt, gir meg hele spekteret, fra sort til hvitt. Og alt i mellom.

Fra øvre venstre hjørne: en sommer på mormors sykkel, Commodore-kalkulator, en unik stein, kaffi-maskinen vår, november-frost på blader, nakne føtter i Budapest sine gater, bærplukking i støvler, roser, kjærlighetserklæring på stranden, havregrøt-frokost, nakne høst-trær, oppdagelsesferd inne i en bre, fotografering, flyttelass fra ikea, kanelboller og en kopp kaffi.
Tags: tanker
Noen ganger får jeg inntrykk av at januar er den mørkeste måneden, til tross for jeg merker dagene sakte sakte blir lysere i begge endene. Det er så lite at det ikke har særlig mye å si fra dag til dag, men plutselig er det ikke fullt så mørkt lengre. Likevel; jeg er ikke særlig eksponert for dagslys for tiden. En unnskyldning kan være at jeg øver meg til Svalbard, hvor det ennå (såvidt) er mørketid. Avreise begynner å nærme seg; neste fredag vender jeg skituppene mot høyere breddegrader (Men enn så lenge er jeg her; med blodappelsiner, kaffe og hekletøy.).
Tags: tanker

Foto fra en fin dag: Aleksander S. Larsen
Noen dager skulle jeg ønske jeg var en annen versjon av meg selv. Noen dager kunne jeg glatt ha hoppet over. Noen dager skulle jeg ønske jeg var lite intelligent, slik jeg hadde en unnskyldning for å jobbe på en intetsigende jobb der man slipper å tenke. Noen dager kan hverdagen ta overhånd. Noen dager sniker blåhvalfølelsen seg umerkelig inn, og setter seg fast en plass mellom senebetennelsen og hoftene. Noen dager skulle jeg ønske jeg var en annen plass, på alle andre steder enn her; på flate strender med en glatt stein mellom hendene.
Flytte er fin mulighet til å få overblikk over mine personlige eiendeler. For når jeg tenker meg om; jeg har jo masse. Masse ting. Og ærlig talt; hvor ofte får jeg bruk for en hagespade når jeg hverken har blomster eller hage? Hva tenkte jeg når jeg sparte på alle matkvitteringer for et helt år (ja, alle)? Er det virkelig nødvendig med 3 jakker for hver årstid? Jeg har grudd meg til å grave i skuffer og kikke mot bakveggen i klesskapet (forhåpentligvis blir det bedre etterpå).
Jeg fant gamle malekoster fra Forus vgs. Hvorfor har Matilde-for-5-år-siden spart på en mengde utslitte og stive svinebuster som ikke er brukende? Jeg blir sint på meg selv for 5 år siden; tenkte hun ikke på at Matilde-nå måtte rydde i rotet?

(..og ikke rengjort skikkelig heller).
Misforstå meg rett; jeg mener ikke at man skal bruke og kaste i samme armbevegelse. Å være student og leve på lån gjør meg mer observant på sløsing og hva som er unødvendig å kaste bort penger på. Men er ting utslitt, ødelagt og ikke kan fikses eller oppbrukt; så bør det kastes istedet for å støve i en krok (eller selges om det ikke blir brukt). Egentlig burde jeg jo ikke brukt penger på det i første omgang. Å kvitte seg med eiendeler er lettere sagt enn gjort; de stygge tingene er lett å gi bort. Fretex tar (forhåpentligvis) villig i mot. De gamle penslene er vanskelige; det er minner knyttet til malingsflekkene på skaftet. Men ting blir lettere over tid; minnene sitter andre steder enn i redskapene nå (tar jeg opp maling igjen er de gamle uansett ubrukelige).
Jeg burde innføre en ny filosofi; å ikke eie andre ting enn det man kan ikke kan unnvære i en tom leilighet eller på ferie. Spørs hvor lett det er for en pietistisk vestlending (i følge Aleksander) å leve opp til.
Tags: tanker
Selvangivelse, Erklæring fra brudefolkene, cv og stillingsannonser, samle seg nok studiepoeng, å prøve å klemme livet sitt ned i pappesker, visningsmas og husleie, forsikring, bankkonti. Noen ganger føler jeg ikke regnestykket går opp; verden er bare gråtoner, men jeg ser den litt mer i sort-hvitt. Alt er så nyansert og bittersøtt. Vinner jeg i lotto skal jeg få meg personlig assistent. Som kan være voksen på mine vegne.
Tags: tanker
No comments, yet