Regnbuedager

January 26th, 2010 11:32 by matilde

regnbueliten
Til alle de som tenker at alle dager er like, til alle som føler at verden ruller forbi i en voldsom fart og virkeligheten virker litt uoverkommelig; her er øyeblikk satt sammen. Dager med farger. Jeg stiller meg nå i fare for å være svevende, men vi må forme dem selv. Jeg føler at jeg kanskje sitter litt i tidsklemma og bekymringer har en lei tendens til å få mer hjernekapasitet enn de egentlig fortjener. Egentlig burde jeg løfte blikket; se at tiden kommer (og ikke går), og la morgendagen bekymre seg selv. Livet er jo egentlig ganske fint om man bare tar seg tid til å leve.

(jeg vil helst være optimist)

2 comments

Tags: ,

Veske, pose, sekk eller bag?

June 18th, 2009 9:23 by matilde

Jeg er egentlig en sekk-person og synes den (uten å høres for mye kjerring ut) er en absolutt klar praktisk favoritt. Du har hendene fri, du har lik belastning for ryggen og den rommer ikke minst mye mer. Men på en annen side, så har jo andre bæreredskap kvaliteter verdt å sette pris på (legg merke til at kjerringa har bøtte, en ny slager?). Bagen er for meg den mest upraktiske. Den er stor, tung og dunker irriterende mot låret når du går. Den er som en vond sekk når du tar den på ryggen, og det er juks. Du kunne like godt ha bare pakket i sekk. Men du kan bare ha en sekk på ryggen om gangen. Du kan ha en bag i hver hånd (minst).

Men ta for eksempel posen – den er billig (i plast i det minste, papir pleier å være litt dyrere, kanskje hele 2,50 kr for en pose!) eller gratis på-kjøpet: “pose? kvittering?”, den finnes i flere farger, tåler vann og blir den skitten er det lett å bytte den ut med en ny. Glemmer du den igjen (forhåpentligvis uten innhold) et sted er det ikke krise. Men holdbarheten er jo ikke særlig lang. Hvem husker for eksempel hvordan de gamle plastposene fra mega så ut? Retro-plastposer fra 70tallet er en sjelden vare.

Vesken er jo et kapittel, eller nærmest en bok for seg selv. Den finnes i alle størrelser og fasonger, med ulik lengde på reim eller ikke håndtak i det hele. Det finnes utallige ukebladartikler om temaet. Men den blir fort rotete og kaotisk. Til min store frustrasjon må jeg bruke litt ekstra tid på å grave opp det jeg trenger. Men hva rommer egentlig vesken min? Eller andres for den saks skyld?


i min veske finnes såpebobler, eple, rulle som tar vekk lo på klær, lommekniv, gifteringbrosjyre m.m.

3 comments

Tags:

Nå bærer jeg hjemover

June 7th, 2009 15:51 by matilde


Eller tingene mine må idet minste bæres til bussen. Og fordi min medsammensvorne ikke har mulighet til å være det sterke kjønn (jeg synes de fortjener den ettersom Aleksander alltid sier ‘de e mannen så sga bera’, og jeg slipper lettvindt fra tyngre tak) må jeg klare brasene selv. Sist gang sekken var ute på tur veide den drøyt 20 kg og det var bare etter en uke på island. Utgjør vektforholdet det samme hjemme vil det tilsvare etter rask hoderegning ca. 160 kg(20 kg * 2 mnd (dvs. 8 uker)), der andre kolli ikke er regnet med. Og med stor fare for å se ut som et levende pakkesel (pakk-esel, ikke pakke-sel) kommer jeg til å trave (eller krype sakte) igjennom byen i morgen. Bare håper jeg får plass til alt jeg vil ha med hjem, for tenk om jeg plutselig trenger buksa jeg ikke har brukt på et år? Heldigvis har jeg en velutviklet stappe-i-sekken musklatur etter mye pakking av et ukjent antall speiderturer og folkehøgskole.

Nei, på tide å utsette pakkingen med noe annet tidsfordriv enn blogging.

4 comments

Tags: ,

Er vi alene?

April 3rd, 2009 22:38 by matilde


Jeg kom over et gammelt nummer av National Geographics (nr. 4 2008 for spesielt interesserte) der de viste et bilde av våre nabostjerner i rommet. Under var det listet opp hvilke betingelser som kreves for at forskere skal finne liv på andre planeter. Blant annet må solen til aktuell planet ikke være for ung, for stor, stabil nok, ikke bli forstyrret av andre objekters tyngdekraft og ha en bra beliggenhet for øvrig i galaksen. Det er altså en rekke krav. Og det fikk meg til å tenke, hvor forunderlig at akkurat vi er til. Jeg klarer ikke helt å fatte at det skal være tilfeldig. Hvordan skal noe så fantastisk intrikat kunne bare blitt dannet av en rekke tilfeldigheter uten noen som helst designer eller bakmann? Vi forstår jo ikke hvordan vi selv fungerer fullt ut engang. Og jeg tar meg i å tenke at jeg tror denne planeten er sitt eneste i sitt slag. En vakker blå klinkekule. Spør du meg må Gud være en helt genial oppfinner.

1 comment

Tags: ,

lørdagstanker

March 14th, 2009 18:09 by matilde

Jeg gikk igjennom gamle blogginnlegg. Bare for å skjekke om noen faktisk leser dette. Og jeg blir glad av å oppdage at de fleste innleggene mine er kommentert. Jeg tror ikke bloggen min har den største leserkretsen (er det riktig ord?), og jeg kjenner antageligvis alle sammen. Men viss jeg ikke gjør det, er det rart å tenke på at noen vet hvem jeg er, og jeg ikke vet hvem de er. Og de kjenner meg litt.

Og er det ikke underlig hvordan vi mennesker er bygget opp? Alt vi går å bekymrer oss over, og som ikke blir noe av. Tenk all den bortkastede tiden som jeg kunne brukt til så mye annet. Og verden faller skjelden helt sammen i grus, vi er ikke så skrøpelige. Det er lov å ha dager der alt ikke er helt på topp. Det er lov å rømme til kafè og spandere bare på seg selv. Jeg trøster meg med at det alltid er noen som har en dårlige dager enn meg. (Som for eksempel disse personene nedenfor.)

2 comments

Tags:

tid: alle disse dagene som kommer og går

February 20th, 2009 8:17 by matilde

Dagene går så fort, noen ganger føles det som tiden bare løper fra meg, glasset er halvtomt og jeg ikke klarte stå opp før etter å ha slumret i tre kvarter. Jeg liker ikke å gå rundt i en tidsklemme å føle at jeg har konstant dårlig tid. Og hvorfor sier man dårlig tid? Selv om ting er travelt betyr ikke det at tiden er dårlig? Tilsynelatende blir alt et kappløp, alt en konkurranse der det gjelder å være flinkest. Og jeg tar meg i å tenke, når ble det viktig? Og viss jeg driter litt i det, hva er det verste som kan skje? Jeg dør ikke. (Jeg kan kanskje risikere å gå på trynet noen ganger, eller tilogmed klare å senke mine egne krav til meg selv. Og det er vel i bunn og i grunn en bra ting.)

For egentlig kommer jo tiden til oss og glasset er like mye halvfullt som halvtomt.

4 comments

Tags:

Tagget

December 9th, 2008 16:17 by matilde

Jeg ble tagget av Susanne . Derfor følger 5 ting om meg selv, som du kanskje visste, eller kanskje ikke visste.

1. Medisterkaker, aspik og fiskeboller er topp tre ekleste matretter. Jeg skal aldri lære meg å lage dette.

2. Boksen av er verdens skumleste lek. Jeg ble alltid superstressa når vi lekte den når vi var små.

3. Matlagingen min har et ufortjent dårlig rykte.

4. Viss jeg skulle hatt en superevne skulle jeg ønske jeg kunne puste under vann.

5. Jeg har aldri vært våken 24 timer i strekk.

Oppdatering: (kom på flere interssante punkter)
-Så langt jeg kan huske tilbake så har eg ikkje trodd på julenissen. Du treng jo ikkje akkurat være særlig gammel for å se forskjell på et ansikt og en plastikk-maske.
-Det heter badesko og ikke slippers. Du bruker dem jo når du bader. Jeg gjør iallefall det.

4 comments

Tags:

hopp i det!

October 16th, 2008 10:29 by matilde


skummle ting blir bare mer skumle om man venter. og jeg har gått å grudd meg hele uka for å lete opp tilfeldige personer på Voss, i telefonkatalogen og ringe; hei vil du la deg intervjue av meg? overraskende få tar telefonen klokka ni om morgenen. og smiler man mens man snakker hører man vennligere ut. Men hva er det verste som kan skje? at alle tennene faller ut eller all verdens tunfisk blir utryddet? det er bare i drømme. virkeligheten er bedre. det verste som kan skje er at de sier nei. Angsten er litt forsvunnet, den krympet og ble overkommelig, pulsen er nede i hvile og jeg er to intervjuer rikere.

2 comments

Tags:

høst

October 6th, 2008 21:04 by matilde


verden er mykere og virkeligere om høsten. Jeg vil reise vekk. Til et sted med himmel og vann. eller fjell. og små butikker man kan parkere på skrå over flere parkeringsplasser og spasere midt i veien fordi det kommer så sjelden bil. og når det første kommer bil forbi hører man det lang vei. i dette hvite huset. her kunne jeg tenkt meg å bo. iallefall for en uke eller to.

No comments, yet

Tags: ,

Teknikk er ikkje enkelt

September 17th, 2008 6:50 by matilde

Nå har jeg endelig fått til å fikse tv og internett. Me har vært uten internett og bare hatt en tv med masse snø på frem til nå. Men på fredag kom det en mann og koblet oss opp til verdensveven. Men han fikset ikke tv, så det virket ennå ikke. Så jeg tenkte jeg skulle fikse det, men det var lettere sagt enn gjort.

For det første så har vi bare en sånn kablel som både internett og tv skal gå på ut, derfor bruker vi noen hvite bokser som kommuniserer med hverandre over strømnettet. Og for det andre fikk de ikke kontakt med hverandre, så jeg måtte springe frem og tilbake mellom de for å trykke på knapper. Da dette ikke hadde noen effekt, måtte jeg installere cd på dataen for å gjøre det manuelt. Men tv ville ikke virke fordet om. Så jeg restarta ruteren, men hadde ikke passord, så jeg måtte ringe kundeservice og få hjelp. Da spurte jeg også hvorfor tven ikke virka og det var fordi en kabel ikke var i rett hull! (Og dette skal være enkelt?) Så nå fikk jeg tv! Men det viste seg at den var i svart-hvitt. Men det var forholdsvis enkelt å fikse -bare skifte scartkabelhullet til scartkabelen. Så vi fikk tv til slutt, og internett ble enda bedre etter at jeg “fikset” det. Jeg var flink! (og klarte nesten alt selv. eller, jeg kan si at eg gjorde iallefall alt helt selv)

2 comments

Tags: