Tag Archives: tips

Strikkepodcast: lyden av strikking

150707_87lite
En gang i fjor oppdaget jeg at det fantes ulike strikkepodcaster på nettet. Jeg liker å høre (evt. se) på det når jeg strikker. Det er en fin kilde til inspirasjon, men også ganske lærerikt. Det finnes en rekke ulike podcaster (med varierende lengde og kvalitet) som man kan laste ned og lytte til, og i dette innlegget har jeg samlet de jeg liker å høre på (linker til de ulike finner du i overskriftene):

Stickpodden
header_900x500
Svensk audio-podcast laget av Elin og Karin. De snakker mest om strikking men også litt om livet. Dette er en av mine favorittpodcaster (og en av de første jeg oppdaget). Før kom det ut en episode i uken, men nå kommer det sjeldnere episoder, litt når de føler for det.

Pompom
pomcast
Britisk audio-podcast fra folkene bak strikkebladet PomPom Quarterly. De snakker om strikking, intervjuer designere og andre strikke-relaterte personer, krydret med litt fnising og fjas innimellom. Det kommer en ny episode omtrent en gang i måneden.

Knit.fm
download
Amerikansk audio-podcast av Hannah Fettig og Pam Allen. Det finnes desverre bare 15 episoder av denne podcasten, men de er til gjengjeld veldig tekniske og lærerike. Hver episode tar for seg ett strikke-relatert tema – jeg har lært masse av denne podcasten!

Stick with us podcast
SWOP1
Svensk audio-podcast av Anna, Emma, Eddy og Maria. Det kommer desverre ikke ut nye episoder av denne podcasten lengre, men det ligger 20 episoder på nettet. De snakker om strikking, hva de strikker på, men også litt om livet.

Med pinner
Norsk audio-podcast laget av Ann Myhre (også kjent som Pinneguri). Hun lager heller ikke nye episoder, men det finnes totalt 9 episoder, hvor hun har intervjuet “spennende og interessante pinne- og fiberfolk i Norge og Sverige”.

Marthe&Marthe
Norsk audio-podcast laget av Marthe og Marthe. Handler – som de sier selv – om strikking, ull, tøys og tull. Veldig artig podcast, som kommer ut omtrent en gang i måneden.

Tante Ull
Norsk audio-podcast laget av Marianne. Handler om hva hun har på pinnene og garn hun spinner. Interessant podcast om du liker å høre om hva andre har på pinnene, selve strikkeprosessen eller er interessert i spinning. Det kommer vanligvis et par nye episoder i måneden.

Woolful
Woolful_podcastbadgead
Amerikansk audio-podcast som handler om fiber – alt fra sauens ull og frem til et strikket plagg. Ofte blir ulike relevante fiber-folk intervjuet. Det kommer omtrent en episode i uken. Jeg synes denne podcasten er intressant, men episodene er litt vel lange for min smak, så jeg har ikke hørt så mange av de ennå.

Stitched in sweden
finalfinalfinal
Amerikansk/svensk video-podcast med Maria (som bor i Sverige, men snakker engelsk). Hun viser frem ulike prosjekt som hun strikker på, egendesignede strikkeoppskrifter, garn som hun har kjøpt og deler ulike teknikktips. Ny episode en gang i uken.

Yarngasm
YarnGasm_LogoNew_BloggerHeader
Amerikansk video-podcast med Kirsten. Hun farger sitt eget garn (Voolenvine yarn) og viser frem ulike prosjekt som hun strikker på, garn som hun spinner eller små syprosjeker. Ny episode en gang i uken.

A homespun house
smalllogo
Amerikansk video-podcast med Molly, som bor i Tyskland. Hun snakker blant annet om strikking, viser frem ulike prosjekter, og snakker en del om bestemoren sin som hun får håndarbeidsinspirasjon fra.

Hører du på strikkepodcast?
Jeg vet at dette ikke er en uttømmende liste over alle strikkerelaterte podcaster som finnes. Jeg har også testet andre som jeg ikke har likt så godt (og har valgt å ikke nevne de her). Men gi meg gjerne tips om du har noen favoritter som ikke er blitt nevnt – det kan jo være at jeg ikke har hørt om dem.

To håndarbeidstips fra London

I fjor var vi på sommerferie i England og i februar i år var vi også en tur innom London. Vi har planlagt lite reising fremover (dvs. ingenting), men for de av dere som skal ut å reise i sommer, tenkte jeg å dele to håndarbeidsrelaterte tips fra London (kanskje du har hørt om de før, men jeg synes de er så bra at det er verdt å nevne):

Loop garnbutikk
Loop-Islington-Image-by-Homegirl-London1
Foto: fra Google.
150222_54lite
Garnet som fikk bli med meg hjem fra Loop, når vi var i London i februar.

Garnbutikken Loop i Islington i London er helt fantastisk. De har veldig mange spennende (og dyre garn), som f.eks. Madelinetosh, Wollenmeise, The uncommon thread, The fibre company, Quince&co, Malabrigo, Jamieson’s, Isager, Cascade og Artisan Yarns for å nevne noen. Absolutt verdt et besøk!

Liberty stoffavdeling
cottage-835x1113
1
De fleste har kanskje hørt om varehuset Liberty, en av de eldste butikkene i London. Her har de blant annet en fantastisk stoffavdeling (som også har litt garn) hvor de selger sine kjente mønstrete stoffer. Jeg var innom og kjøpte litt stoff her, som bare ligger og venter på å bli brukt. Jeg skulle gjerne hatt flere andre mønstre, men det var så utrolig mange fine og veldig vanskelig å velge. Jeg klarte ikke bestemme meg, så det ble med det ene.

Reising er jo en unik mulighet til å få kjøpt garn (og annet) som man enten ikke får tak i her hjemme, eller må betale dyrt for å kjøpe på internett. Har du noen håndarbeidsrelaterte tips til meg, enten i London eller andre steder i verden?

Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 4

Siste innlegg i knappestolpe-serien kommer endelig her! I dette avsnittet -som blir litt kortere enn de tidligere innleggene – (her finner du: del 1, del 2 og del 3) vil jeg ta for meg to tips for knappestolper, som hjelper på stabiliteten på selve knappestolpen.

Tips 1: Sy ett bånd på innsiden av knappestolen
Det første tipset er å sy et bånd på innsiden av knappestolpen. Dette gjøres ofte for å skjule sårkanter når man har strikket en kofte/jakke rundt og klippet den opp. Prinsippet er det samme, bare du syr båndet fast på innsiden (baksiden) av knappestolpen hvor knappene er sydd fast. Dette gir plagget bedre stabilitet, og knappestolpen blir mindre elastisk (dersom du ønsker en veldig elastisk knappestolpe, så er kanskje ikke dette tipset det mest optimale). Resultatet blir et finere plagg. Du kan selvfølgelig også sy bånd på den andre knappestolpen, som har knappehull, men da må du huske å lage hull i båndet også, slik at knappene kan gå helt igjennom.

150613_134lite
Knappebånd på innsiden av knappestolpen med knapper på, gir bedre stabilitet til plagget, og finere resultat.

Tips 2: Fest en ankerknapp på innsiden av knappestolpen
Det andre tipset for en bedre stabilitet på knappestolpen, er å sy en ankerknapp på innsiden av knappebåndet, bak knappen.

Anchor-buttons
En ankerknapp kan sys på innsiden av knappestolpen, for å bedre stabiliteten. Illustrasjon fra bloggen TECHknitting.

Fordelen med ankerknapper, er at de fordeler vekten til tunge knapper (som kanskje “faller” ned) og hjelper til å holde de rette. Siden ankerknappen forsterker og distributerer vekten av hovedknappen og tar noe av belastningen, fungerer det bra på tynne stoff og hindrer at det rakner der hvor knappen er sydd fast. En ankerknapp sys på samtidig (med samme nål og tråd) som den “ekte” knappen, som brukes til å knappe igjen jakken med. Det er også mulig å bruke en liten lapp av filt istedet for en knapp, slik som dette eksempelet viser.

Et siste tips på tampen: dersom du er interessert i å lære mer om hvordan man kan lage fine kanter, knappebånd eller avslutninger på dine strikkede plagg, så kan kap. 16 i denne boken (som du kan lese elektronisk på google books) være nyttig.

Det var alt om knappestolper for denne gang. Tips meg gjerne om andre strikketema som jeg kan gå i dybden på, for det synes jeg har vært veldig intressant!

Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 3

Nå er det forholdsvis lenge siden forrige innlegg om knappestolper, men her kommer endelig del 3! Jeg må forresten si takk for alle positive tilbakemeldinger og nyttige innspill, det virker som flere synes denne mini-serien var nyttig, og det er jo gøy å høre, når jeg bruker tid på å skrive ned mine erfaringer.

I dagens avsnitt av denne knappestolpe-serien, vil jeg ta for meg ulike typer knappestolper – altså ulike måter å strikke dem på.

Ulike typer knappestolper
Knappestolper er jo en slags avslutning på en jakke eller cardigan, og kan strikkes på ulike måter. Jeg vil hovedsakelig konsentrere meg om de jeg selv har erfaring med, og har delt disse inn i tre grupper: knappestolper som strikke samtidig med bolen, horisontalt strikkede knappestolper og vertikalt strikkede knappestolper.

Knappestolper som strikkes samtidig med bolen
Noen knappestolper strikkes samtidig med jakken, som en kant i begynnelsen og i slutten av omgangen. Dette er jo praktisk dersom du ikke liker montering, eller å plukke opp masker til knappestolpen etterpå. Denne typen knappestolpe kan bare brukes dersom jakken strikkes frem og tilbake (vs. å strikke rundt og klippe opp etterpå). En ulempe med denne typen knappestolpe, er at du på forhånd må ha bestemt antall knappehull, samt plasseringen av dem. Dette kan være litt vanskelig å vite på forhånd, spesielt dersom du ønsker å endre lengden på jakken underveis, eller ønsker knapphull akkurat at spesielt sted (feks. over det bredeste punktet på bysten). For å få knappestolpen fin, må den strikkes i et strikkemønster som ikke krøller seg (feks. rillestrikk eller perlestrikk) og har samme vertikal strikkefasthet (dvs. antall rader pr. X cm) som resten av jakken. Jeg er ikke videre glad i denne måten å strikke knappehull på, fordi jeg liker å bestemme etterpå hvor mange knapper jeg vil bruke, og synes også at knappestolper strikket på denne måten har en tendens til å få forstykkene til å henge ned i en spiss forran, slik åpningen blir lengre enn resten av plagget. Dette gjelder spesielt rillestrikk (se eksempel under). Denne måten å strikke knappestolpe bruker jeg derfor veldig lite, og unngår den når jeg kan.

knappestolpe_samtidiglite
Lavendeljakke: Her er knappestolpen strikket som rillestrikk samtidig med bolen. Siden denne jakken ikke har knappehull, slipper man å tenke på disse mens man strikker.
1104030_28 (2)Rillestrikk kombinert her med patentstrikk er egentlig ikke noen god løsning. Siden patentstrikk har en mer kompakt vertikal strikkefasthet, gjør det at forstykkene henger lengre ned i en spiss foran. Det viser egentlig bedre på denne jakken enn på min.
141012_108
Que Sera: Knappestolpe strikket samtidig med resten av bolen, i perlestrikk. Her passer hullmønsteret og perlestrikken overens, slik ikke kanten strekkes og blir lengre enn selve jakken.

Horisontalt strikkede knappestolper
Knappestolper som har masker som ligger i samme retning som maskene på bolen (samme strikkeretning som selve jakken altså) har jeg valgt å kalle horisontalt strikkede knappestolper. Disse strikkes for seg, løsrevet fra resten av jakken. Ofte har man strikket begynnelsen sammen med vrangborden og satt maskene på en tråd, som man fortsetter å strikke på etter bolen er ferdig. Etter disse knappestolpene er strikket, må de sys på ved hjelp av f.eks. mattress stitch. Denne måten å strikke knappestolper har jeg ikke prøvd før inntil nylig, og jeg synes den tar lengre tid enn å plukke opp masker langs hele fronten av jakken, siden jeg både må strikke stolpen og sy den fast. Jeg synes også at knappestolpen har en tendens til å krølle seg litt, fordi det er lett å sy den for kompakt på, slik at den blir for lang og vifteformet i forhold til jakken. Siden det strikkes en lang og smal remse, blir det ganske mange kantmasker og disse må man passe på å få fine, noe jeg ikke alltid er så god på. Fordelen med denne metoden er at du kan strikke knappestolpene i en kofte før den klippes opp. Du slipper også å plukke opp masker og tenke på hvor mange masker du må plukke opp. Jeg synes dette er en helt grei metode å strikke knappebånd på. Det er ikke min favoritt, men jeg kommer nok til å bruke den innimellom.

blåne
Land og strand: horisontalt strikkede knappestolper, hvor en lang remse strikkes i samme strikkeretning som resten av bolen og sys etterpå fast. Her er knappestolpen strikket i vrangbord, men man kan også variere med riller, perlestrikk eller et annet teknikk som ikke krøller seg.

Vertikalt strikkede knappestolper
Knappestolper som strikkes ved at man plukker opp masker langs hele den vertikale kanten på forstykkene på jakken (åpningen altså) har jeg valgt å kalle vertikalt strikkede knappestolper. Strikkeretningen er altså på tvers i forhold til resten av bolen. For meg er dette den vanlige måten å strikke knappestolper, den jeg liker best og bruker i 90% av tilfellene. Jeg synes denne måten å strikke knappestolper går kjapt og er mindre tidkrevende enn de andre metodene. Innenfor denne typen knappestolper finnes det flere ulike typer knappestolper som f.eks. vrangbord, i-cord, eller dobbel (med brettekant) knappestolpe. Hvordan du vet hvor mange masker du bør plukke opp, har jeg tidligere skrevet om i del 1 her.

En fordel med denne teknikken, er at du kan f.eks. plukke opp masker langs det ene forstykket, deretter halskanten og bort til det andre forstykket, slik hele kanten strikkes kontinuerlig og i ett stykke. Da er det også lett å lage en sjalkrage eller bruke forkortede pinner, slik jeg har gjort på min Textura. Siden denne typen knappestolper strikkes etter jakken er ferdig, trenger man ikke bestemme antall knapper før man har fått prøvd jakken på, noe jeg liker.
150422_11lie
Lazy Daisy: Vertikalt strikkede knappestolper, hvor masker er plukket opp langs forstykkene og halskanten samtidig og strikket frem og tilbake i riller. Begge sider av knappestolpen er altså strikket samtidig. Fordelen her er at man ikke må tenke på at antall masker som plukkes opp må gå opp og stemme overens med et mønster (feks. delelig med 2 for å få vrangbord i 1r1vr).
140908_40lite
Rød Emelie: Vertikalt srikkede knappestolper hvor masker er plukket opp langs forstykkene og strikket frem og tilbake i vrangbord. Vrangborden gir knappestolpene god elastisitet, men kan også gjøre at fronten dras litt opp, dersom ikke mange nok masker plukkes opp. Dette er min favorittmåte å strikke knappestolper på, fordi det er forholdsvis kjapt å gjennomføre, og skaper en fin avslutning som passer overens med de andre kantene på jakken (vrangborden nede på bolen og ermet) dersom disse også er utført i vrangbord. Ulempen med å strikke knappestolper i vrangbord, er at man må passe på at maskeantallet er delelig og går opp med den type vrangbord man strikker (f.eks. synes jeg at 2r2vr er finest dersom maskeantallet er delelig med 4 + 2m ekstra).
141026_189lite
Alge: Disse knappestolpene er strikket vertikalt og doble i glattstrikk, med en brettekant (som er 1 omg strikket i rillestrikk). Denne typen knappestolper er mer robuste og solide, fordi de er doble, men de blir jo tykkere og kan være mer klumpete enn andre typer knappestolper. Ulempen med doble knappestolper, er at man må lage knapphull på begge sider av brettekanten – slik at knappene kan gå helt igjennom stolpen når den brettes dobbel. Disse må man jo passe på å få på samme plass på begge sider av brettekanten. Alternativt kan man la være å lage knapphull og heller jukse med trykkknapper på innsiden og pynteknapper på utsiden av stolpen. Etter knappestolpen er strikket, må den brettes inn og sys fast på innsiden. Jeg liker i tillegg å sy de to lagene sammen rundt knapphullene, samt i kanten oppe og nede på selve stolpen, og alt dette gjør at denne knappestolpen tar litt lengre tid å strikke. Men jeg synes resultatet er verdt det, fordi jeg liker godt doble knappestolper, spesielt dersom man bruker brettekant og ikke vrangbord nede på jakken.

Hvordan plukke opp masker pent?
Dette er noe jeg har slitt med. Både det å plukke opp masker jevnt fordelt (en typisk tendens jeg hadde var at at det ble alt for få masker plukket opp i begynnelsen og alt for tett plukket opp i slutten på stolpen) og hvordan selve masken plukkes opp uten at det vises for mye.

Når det kommer til å plukke opp masker jevnt fordelt, har jeg blitt mye flinkere ved hjelp av det enkle trikset: å sette ut maskemarkører på forhånd. Har jeg en knappestolpe som jeg skal plukke opp 100 m fra, setter jeg en markør halvveis på stolpen. På hver side her skal det plukkes opp 50m. Så deler jeg denne delen igjen i 2, slik at det skal her plukkes opp 25 m på hver del. Slik gjør jeg til jeg har fått et håndterlig antall masker å plukke opp mellom hver markør. Dette gjør det mye lettere å plukke opp jevnt, og sørge for at jeg får korrekt antall masker. Når det kommer til hvordan selve masken plukkes opp, anbefaler jeg denne artikkelen, som viser hvordan du kan gjøre det på en fin og oversiktlig måte.

Det var alt jeg hadde å fortelle om knappestolper for denne gang. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har en annen måte å strikke knappestolper på, eller har noen tips til meg!

Neste – og siste del (del4) – av denne miniserien, vil nok ikke bli like lang som de tre andre. Jeg vet ennå ikke når jeg vil publisere den (den må først skrives), men den kommer nok når du minst aner, så følg med!

Blocking: hvordan få et finere resultat på strikkede plagg

I mangel på noe godt norsk ord har jeg kalt dette innlegget for blocking (forslag mottas med takk).

Hva er blocking?
Blocking er en metode for å strekke og forme et ferdig strikket plagg – enten for å passe til målene i mønsteret, fikse små feil, rette ut krøllede kanter, flate ut mønsterstrikk eller hullmønster og få et jevnere utseende på maskene på det strikkede plagget.

Dette kan jo føles litt overflødig ut (det synes iallefall jeg før), men etter at jeg har sett resultatene blocking kan gjøre det det ferdige strikkede plagget, gjør jeg det på alt jeg strikker. I noen tilfeller er det nesten magi, og det kan gjøre et plagg mye finere!
140908_4lite
Min røde Emelie før blocking.
140908_6lite140908_8liteFør blocking: Hullmønsteret er litt sammenklemt, maskene rundt ermehullet krøller seg innover og oppover, knappestolpen og vrangborden er litt sammenklemt og maskene er litt ujevne.
150422_2lite
Etter blocking (og en del bruk, som gjør den litt krøllete på ermene): Hullmønsteret kommer bedre og tydeligere frem, knappestolpene trekkes ikke opp, overgangen mellom ermene og bolen er finere, og maskene er jevnere.
150422_74lite
Etter blocking.

Det finnes tre hovedtyper blocking: 1) damp blocking, 2) våtblocking og 3) sprayblocking. Jeg har ikke tenkt å skrive så masse om hver enkelt metode, for det finnes allerede mye god informasjon på nettet, blant annet denne, denne og denne artikkelen, men jeg kan forklare litt kjapt og gi noen tips.

Damp blocking
Dette gjøres med et strykejern med dampfunksjonen på. Jeg bruker ikke å stryke direkte ned på arbeidet, men legger et vått kjøkkenhåndkle eller et lommetørkle mellom. Dette er kanskje den metoden jeg bruker minst. Jeg bruker den stort sett til små prøvelapper eller mønsterstrikk (eller om jeg har dårlig tid). Jeg synes dette er den beste måten å blocke mønsterstrikk (votter og kofter og sånn), for når jeg strikker med to farger blir resultatet ofte litt “ruglete”. Dampingen hjelper med å flate ut disse ujevnhetene, slik mønsteret kommer bedre frem. Jeg liker ikke å stryke strikk med fletter, for de synes jeg blir trykket flate og ut av form av strykejernet.

120407_44
Ogrim før blocking med damp: Mønsterstrikket er litt ujevnt og ruglete (ikke så lett å se på bilder, dette er mye lettere å se i virkeligheten).
120427_12
Etter blocking med damp: En mye jevnere resultat.

Våtblocking
Dette er kanskje den metoden som jeg inntil nylig har likt best. Her skylles plagget opp og legges flatt til tørk på en matte eller et håndkle. Siden ull er mye mer elastisk når det er vått, så kan man strekke plagget og forme det mer med denne metoden (men pass på å ikke strekke helt ut av form!), noe jeg ofte liker å gjøre på knappestolper. Det er også lurt å gjøre dette på prøvelapper, da garnet og strikkefastheten kan endre seg etter vask. Ulempen her (sammenlignet med å dampe plagget) er jo at det tar litt tid før det er tørt. Men med våtblocking blir du kvitt eventuelle rester av lanolin i ullen, og mange ullplagg mye mykere etter ullen har blitt skylt/utsatt for vann. Min røde Emelie på bildene over er våtblocket. Det er denne metoden jeg liker å bruke på hele strikkede plagg.
150201_32lite
Når arbeidet legges på en matte (istedet for et håndkle) tørker det fortere. Puslespillmatter er kjempepraktisk, for da kan man bare pusle matten sammen til ønsket størrelse. Fås kjøpt på lekebutikker og lignende. Jeg kjøpte mine på Nille.

Sprayblocking
Dette er en forholdsvis ny metode for meg, men som jeg virkelig likte. Her settes plagget fast med nåler først – hvor det strekkes ut til ønskede mål/form – før det sprayes med vann fra en sprayflaske og legges til tørk. Jeg prøvde det nylig ut på en Lace Bodice Cardigan som jeg strikker på. Jakken som strikkes i 5 ulike deler krever montering, samt trekker seg mye sammen (som en vrangbord) på grunn av alle flettene. På denne jakken ver det derfor en fordel å bruke sprayblocking, slik jeg får korrekte mål på hvert stykke av genseren (det er bare å strekke plagget ut til det målet som står i oppskriften og nåle fast). Det er en fordel å bruke denne metoden på hullmønster eller hvor man har kanter som krøller seg mye. På jakken min har jeg blocket hvert stykke for seg før jeg har montert, fordi det gjør det lettere å sammen stykkene pent (uten kanter som krøller seg innover). Sprayblocking er kanske den mest tidskrevende metoden av disse tre. Jeg synes denne metoden fungerer veldig fint på plagg som strikkes i deler (og sikkert også sjal med masse hullmønster), men på hele strikkede plagg (feks en genser hvor man får to lag – forside og bakside – som ligger dobbelt) foretrekker jeg våtblocking.

I denne metoden synes jeg at det var lettere å bevare formen på strikkede plagg som har en tendens til å strekke seg veldig mye i vask, feks. med elastiske og/eller kabelspunnet garn som Pickles Extra Fine Merino.
141106_17lite
Før sprayblocking: Bakstykket er sammentrekt og man hull- og flettemønsteret kommer ikke skikkelig frem.
150422lite
Etter sprayblocking: Mønsteret kommer tydelig frem, og det vil være mye lettere å sy bakstykket sammen med forstykkene.

dobbel
Pass på å bruk nåler som ikke ruster, for det setter flekker på strikket! Det går ann å kjøpe spesialnåler til blocking , men jeg har klart meg så langt med mine vanlige knappenåler.

Del gjerne dine erfaringer med blocking – pleier du å gjøre det? Og har du noen smarte tips til meg?

Julegavetips: Hjemmelagd syltetøy

Nå som julen begynner å nærme seg, tenkte jeg å komme med et lite julegavetips. Det er flott å gi bort noe som man har laget selv, og til en som har alt passer jo spesielt spiselige gaver! Hvorfor ikke lage hjemmelagd sylteøy?
16lite
03lite
Du kan finne noen oppskrifter på hjemmelagd syltetøy og andre spiselige gaver under kategorien mat, her.

Eller hva med å gi bort en bok om hjemmelagd syltetøy? Boken min kan du finne her.
8202420253

Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 2

141024_17lite
Knappestolpe og knappehull viste seg å være et mer omfattende tema enn jeg forutså, så dette ble visst et lengre innlegg enn jeg hadde planlagt! Det har iallefall vært veldig intressant å teste ut ulike knappehull og få litt kunnskap om emnet, og jeg håper det er informativ lesning for andre strikkeinteressete også.

I dagens avsnitt – del 2 – av denne knappestolpe-serien tar jeg hovedsakelig for meg ulike typer knapphull og plassering av knapphullet på stolpen, men jeg vil også skrive litt om knapper. Så la oss gå i gang!

Ulike typer knapphull
Opprinnelig kunne jeg egentlig ikke strikke så mange ulike typer knapphull, og jeg har alltid tenkt at det er så vanskelig å lære seg knapphull. Det viste seg imidlertid å være feil – å lære seg en ny måte å strikke knapphull på er ikke vanskelig! Det tar heller ikke så lang tid.

Jeg har prøvd ut 7 ulike knapphull, men det finnes enda flere. Jeg har valgt å kalle knapphullene med sine engelske navn fordi jeg har brukt engelske ressurser og fordi jeg ikke har norske navn på dem (tips mottas med takk!). Linker til fremgangsmåten finner du i navnet på knapphullet.
141024_31
Prøvelappen med 7 ulike knapphull som jeg har testet: 1) Yarn over, 2) Double yarn over, 3) One-row button hole 4) Two-row button hole, 5) The increase button hole, 6) Vertikalt knapphull, 7) Heklet knapphull.

1) Yarn over
Dette knapphullet er ett av de raskeste og enkleste knapphull. Jeg har derfor brukt dette knapphullet masse. Det er unnagjort på 1 rad ved å ta et kast og så strikke to masker sammen. Resultatet blir som et lite hull, og det passer godt til små eller middels store knapper. Det er diskré og elegant. Hullet er elastisk, men det er ikke så sterkt. Siden hullet skapes av et kast (yarn over) blir det mye stress på denne tråden, som gjør at det kan komme slitasje på den.
141024_34lie
2) Double yarn over
Dette knapphullet er veldig likt knapphull nr. 1). Det blir litt større, siden du lager to kast i stedet for ett, og det strikkes over 3 rader. Knapphullet passer derfor til litt større knapper. Resultatet er et elegant, helt rundt hull. Egenskapene til dette knapphullet er like som det forrige: det er elastisk og ikke så sterkt.

3) One-row button hole
Dette knapphullet liker jeg veldig godt. Det gjøres på 1 rad, men man må snu arbeidet når nye masker legges opp (som kan være litt omstendelig dersom du sitter med en hel genser på fanget). Det er hakket mer avansert enn knapphull nr. 1 og 2, men resultatet blir veldig bra. Det er et fast og solid knapphull, som blir forsterket når det strikkes. Det kan lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges opp igjen (i motsetning til knapphullene med kast, som har en gitt størrelse, som igjen er avhengig av garnets tykkelse). Knapphullet gaper ikke (siden det felles av og legges opp på samme omgang), men det er mer synlig enn de to forrige knappehullene, og kan se litt klumpete ut med tykt garn.
141024_35lite
4) Two-row button hole
Dette knapphullet er enkelt, og var det første knapphullet jeg lærte meg å strikke. Det gjøres over 2 rader, og blir derfor adskillig større enn knapphull nr. 3, med samme antall masker. Det er dessuten gapende og elastisk, og strekker seg mye over tid. Det kan imidlertid lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges op igjen. Knapphullet blir lett asymetrisk, og har et ulikt utseende på raden som det felles på og raden som det legges opp på (men det er litt avhengig av hvordan du legger opp og feller av). Det er et helt greit knapphull, men jeg er ingen stor fan av dette knapphullet.

141024_40lite
5) The increase button hole
Dette knapphullet hadde en litt rar fremgangsmåte, som går over 2 rader. Resultatet virker litt slapsete og ganske elastisk, men ikke så elastisk som knapphull nr. 4). Dette knapphullet blir også gapende, men det er mer symetrisk. Raden det felles på og raden det legges opp på har et likere utseende. Den ser litt finere ut enn nr. 4), men den kommer nok ikke til å bli en favoritt.

6) Vertikalt knapphull
Dette knapphullet har en vertikal retning – i motsetning til de fem ovenforstående, som er horisontale knapphull. For å strikke dette knapphullet trengs det to tråder garn, og hullet strikkes over mange rader. Resultatet ble litt slappt, men det vertikale knapphullet motvirker horisontalt stress. Det vil si at det hindrer knapphullet å dras i horisontal retning, noe et horisontalt knapphull ikke klarer å forhindre like godt. Det innebærer at knappestolpene vil sitte mer oppå hverandre enn ved horisontale knapphull.

Jeg hadde ikke gjort dette knapphullet tidligere, og tror nok jeg kan tenke meg å prøve dette ut på et prosjekt en gang, siden jeg ofte føler jeg har problemer med å få knappestolpene til å sitte direkte over hverandre.
141024_43lite
7) Heklet knapphull
Dette knapphullet er heklet, og er enkelt og raskt å få til. Det kan lett gjøres i ettertid, og jeg ser for meg at det er fint på jakker som kanskje bare har en knapp øverst eller midt på (f.eks. på en omslagsjakke). Siden det sitter såpass langt ute på kanten så vil jeg tro at en stram jakke som har denne type knapphull fort vil sprike mellom knappene, så det passer nok bedre på et løst plagg med rikelig av bevegelsesrom (positive ease). Knapphullet er solid og ikke så elastisk. Det blir også ganske dekorativt.
141024_44lite
Andre typer knapphull som jeg har funnet på internett og har lyst å prøve ut:
Forgotten buttonhole
Knapphull sydd på symaskin
I-cord buttonhole
The Magic buttonhole

Vet du om flere?

Hva er mitt favorittknapphull?
Jeg har funnet ut at jeg liker stramme og små knapphull som ikke strekker seg så mye. Min erfaring er at på figurnære plagg (som er hovedsakelig det jeg strikker) er det en fordel med solide knapphull, slik at de ulike sidene av knappestolpen dras minst mulig i hver sin horisontale retning (slik som på bildet av den brune jakken senere i innlegget). Jeg liker også knapphull som strikkes på kun én rad, slik det er unnagjort på en omgang. Tidligere har knapphullet Yarn over (nr. 1) vært favoritten min, men nå er det One-row buttonhole (nr. 3) som er blitt favoritten. Den kan jeg anbefale!

Hvordan velge riktig knapphull?
I oppskrifter er det ofte spesifisert hvilket knapphull som strikkes, men du kan i bunn og grunn velge det knapphullet du vil. Men merk at ulike knapphull kan ha litt ulike egenskaper (som jeg beskrev i avsnittene over). Om du er usikker på hvilket knapphull du bør gå for, så er det lurt å strikke en prøvelapp med knapphull. Prøvelapp er virkelig svaret på alt (og absolutt undervurdert) – det er ingen vei utenom! Du vil da kunne se hvordan knapphullet vil bli seende ut i den teknikken du bruker på knappestolpen (rillestrikk, ribbestrikk osv.).

Plassering av knapphull
Når jeg skal plassere knapphull jevnt fordelt på en knappestolpe, så bruker jeg et triks som har har lært av min mor. Jeg synes det er best å gjøre det visulet og tegner opp knappestolpen med så mange knapper jeg har planlagt å strikke. Jeg har prøvd å illustrere hvordan jeg gjør i figuren under:
knappestolpe-lite
Det er imidlertid ikke alltid jeg får sånne fine og runde tall som her. Noen ganger er ikke det gjenstående tallet delelig på antall intervall. Si at jeg f.eks. hadde 5 ekstra masker i dette eksempelet. Da måtte 5 intervaller fått 8 m mellom hver knapp, mens de resterende intervaller hadde hatt 7 m mellom hver knapp. Så lenge de ekstra maskene fordeles jevnt utover (f.eks. annenhvert intervall 8 m) vil ikke det vise på det ferdige resultatet.

141024_27lite
141024_28lite
Når det kommer til plassering av knapphull i vrangbord, er det finest dersom knappehullene kommer i de vrange maskene, og jeg synes også de virker mer stødige. Det øverste bildet viser et knapphull (yarn over) plassert i de vrange maskene, mens det nederste bildene viser et knapphull plassert mer på de rette maskene.

Plassering av knapper på knappestolpen
Jeg har ofte et problem at knappestolpene dras i hver sin retning horisontalt, i stedet for å ligge oppå hverandre. Et eksempel på dette kan du se på den brune jakken på bildet under:
141024_99lite
Det er imidlertid mange ting som er galt og kunne vært forbedret på denne knappestolpen. Flere knapper for eksempel.

Dette er hovedsakelig et problem med stramme plagg, som har mer stress på knappestolpen enn løsere plagg. Det kan løses ved å sy knappene fast på knappestolpen litt lengre inn fra åpningen på jakken (dvs. med en liten forskyvning til siden). Når plagget knappes igjen vil de da se ut som de er midtstilte.

141012_109lite
Knapper sydd fast alt for nær kanten. De burde vært sydd på mye lengre inn på jakken. Hvordan jakken ser ut med knappene igjen kan du se i del 1.

Alternativt kan knapphullet forskyves inn til siden, slik som det er gjort på denne cardiganen. Det er det samme jeg har gjort på koften Alge (som nå er ferdig og du får en sniktitt på, flere bilder kommer senere):
141024_68lite
141024_54liyr
Jeg har strikket knapphullene på rad 3 (av totalt 9 rader). Når koften er igjenknappet er det en liten forskyvning av knappene mot den ene siden, men knappebåndene ligger helt oppå hverandre til tross for at plagget er figurnært. Det hjelper også på at knappebåndene er strikket dobbelt, noe som bidrar til at de blir stabile og mer robuste. Resultatet er mye bedre enn på den brune koften!

Hvilken side skal knapphullene sitte?
Hvilken side knapphullene skal sitte, har tradisjonelt variert avhengig av om det er et dame- eller herreplagg. I gamle dager trengte kvinnene ofte hjelp med å knappe plaggene sine igjen (f.eks. på ryggen), og knapphull som sitter på høyre side (og knappene på venstre side) er lettere for andre å knappe opp (men ikke for den som har på seg plagget, spesielt ikke dersom de er på ryggen!). Menn kledde som regel på seg selv og da var knappene på motsatt side – det vil si knapphull på venstre side og knapper på høyre side. Slik har det fortsatt, og det er ennå vanlig på klær i dag. Når jeg strikker knapphull (på et plagg til meg selv) er jeg ikke så nøye med hvilken side knapphullene sitter. Som regel blir det litt villkårlig. I boken Knitting Rules! skriver Stephanie Pearl-McPhee at hun ofte bruker knapphull på høyre side på babyklær, siden det gjør det lettere for å kle av og på plagget på barnet. Jeg vil påstå at det egentlig er like lett å knappe opp på begge sider, men det er litt med hva du er vant til. Jeg foretrekker nok knapper på venstre side, siden det er det blusene og skjortene mine har, så jeg er mest vant til denne siden, men en mann ville kanskje foretrukket motsatt.
140216_48lite-835x1047
Jakker med knapphull på ulik side: på min røde Emelie har knappene på venstre side (dvs. kvinnesiden), mens på min oransje Emelie har jeg tilfeldigvis gjort motsatt og har knappene på høyre side (dvs. mannesiden).

Knapper
Når det kommer til knapper, så er det lettest å velge det etter knapphullet er strikket (selv om det kan være vanskelig å finne den perfekte nyansen som passer til garnet). Du bør du velge en så stor knapp at den såvidt går igjennom knapphullet, fordi det vil strekke seg over tid. Jeg skal ikke skrive så mye om knapper, men anbefaler dette blogginnlegget dersom du er interessert i å lese mer om knapper.

141024_11lite
Jeg har en god samling knapper i syskrinet mitt, men desverre er ikke så mange like. Mesteparten er kjøpt på Button Queen – en butikk som bare selger knapper – i London for snart 10 år siden.

Det var alt for denne gang! I neste del (del 3) vil jeg ta for meg ulike typer knappebånd og knappestolper, så følg med!